Ja, vi elsker dette landet

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

Bønder sine økser brynte
hvor en hær drog frem;
Tordenskjold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlik.

Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet;
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødresammen,
og skal sådan stå!

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett.

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

(kilde:www.snl.no)

Vårutgaven av Hund&Fritid

Vi tar for oss smuglerhunden og har besøkt tollerne ved Svinesund. Små, forsvarsløse valper uten papirer titter stadig opp av pappesker på grensen. At det finnes et marked for dette i Norge, kan man stille seg undrende til, og dessverre for valpene får de et kort og stusselig liv, som ofte ender med avliving. Hund&Fritid tar meget sterk avstand fra dette illegale markedet og ber alle være kritiske til valpeannonser på nettet. Her finnes mange søte, små miniatyrvalper og andre valper som blir solgt av bakmenn fra hovedsaklig Øst-Europa.

I kastreringsdebatten føler vi at siste ord i saken ikke er sagt. På en bred måte belyser vi sider av den. Vi gir ordet til sentrale fagpersoner og lar også hardbarkede hundefolk, som daglig jobber med både kastrerte og ikke kastrerte hunder, si hva de føler. Er det alltid en fordel å kastrere hunden? Blir den atferdsmessig lettere å håndtere?

Jeg blir så hoppende glad når vi har saklige debatter på Hund&Fritid sin Facebook-gruppe. Jeg vet at alle journalistene mine jobber bredt. Det vil si at de belyser en sak fra flere sider. Vi vil nok mer og mer gå inn på saker som skaper engasjement. Vi ønsker langt ifra å bare være et koseblad som bare skriver om kosebikkjer og snille hunder. Saken «duller vi for mye med bikkja?» var en slik type sak. Legg gjerne

igjen deres visittkort på bloggen vår på www. hundfritid.no sin side. Dere må være pålogget Facebook. Vi føler at det er et høyt aktivitetsnivå nå

på våren. Og vi i redaksjonen vil være litt rundt omkring med vårt kamera. Vi kan dukke opp …

Send oss gjerne gode valpebilder til sidene «På kryss og tvers». I neste blad lar vi de små valpene og kommende håp få pryde sidene … Knips et bilde av din vakre valp. Fortsett å tipse oss om gode saker. Da får dere et blad dere selv er med på å lage, og Hund&Fritid får flere saker som interesserer nettopp deg. Ha en god vår!

Tidvis rett fra valpefabrikken, teipet og gjemt i en bil, fraktet i mange timer uten mat og drikke. Reisen over grensen er en reise på liv eller død for smuglerhundene.

For ti år siden var det ingen hunder blant dyrene som ble beslaglagt på grensen. Nå skjer det rett som det er. Svartebørssalget av hunder er et omfattende problem, hvor bakmennene skaffer seg lettjente penger gjennom ulovlig innførsel og salg av hunder. Om du går i tanker om å kjøpe en hund, så gjør leksa di først. Det florerer av useriøse annonser på nettet, og om et tilbud virker for godt til å være sant, er det gjerne det. Vær kritisk til oppdretter og selger, og pass på så du ikke blir en av dem som ender opp med en syk hund og ikke minst bidrar til å opprettholde dette illegale markedet.

Jevn strøm

I januar i år ble en polsk mann stoppet på grensen da han prøvde å smugle fem små valper av rasen pommeraner inn i landet. Valpene var forsøkt godt gjemt inne i bilen, under pappesker og matter, og bar preg av å ha ligget der en god stund for de lå i masse avføring og urin. Dette er dessverre ikke et sjeldent syn hos tollvesenet.
– Vi opplever ikke noen voldsom mengde av hunder som blir beslaglagt, men det er en jevn strøm. Vi stopper fra tid til annen hunder som blir forsøkt smuglet ulovlig inn i landet, sier kontorsjef i Tollvesenet, Wenche Fredriksen.

Lettvinte penger

Hun forteller videre at det er forskjell på de som blir stoppet på grensen og ikke har vært klar over reglene for innføring av hund til landet, og de som bevisst smugler inn hunder og motivet er penger.
– De hundene er ofte i dårlig forfatning og bærer preg av ikke å ha hatt det så bra, sier hun. Hundene blir ofte brakt inn fra østeuropeiske land, og særlig Polen har et stort marked for denne handelen. Etterspørselen er stor, og fattige ser sitt snitt til å tjene penger. Hundene blir kjøpt svært billig i hjemlandet og selges dyrere til betalingsvillige nordmenn, men mye billigere enn hva disse hundene koster hos oppdretterne her i landet. Tollvesenet opplever at det er alle slags hunder som blir smuglet over grensen, både store og små.
– Vi ser alle slags raser. Men den siste tiden har det kanskje vært en overvekt av miniatyrhunder, sier Fredriksen.

Les mer i utgave 3/2012

Frykten er ekte, men bør vi være redd for hunden eller eieren?

Det er ingen tvil om at dette er et tema som engasjerer mange. Og det er sunt med diskusjoner rundt saken. Mye av frykten kommer ofte fra dårlig kunnskap om hund eller de spesifikke rasene. Men vi skal ikke blåse av det likevel. Frykten er reell, og det skal vi respektere. Det eneste man kan gjøre er å prøve å lære andre om rasen vår.

Medieskapt frykt

Ingen er vel i tvil om at det meste av hysteriet kommer fra skrekkbilder og overskrifter fra media. Og oppslagene blir ekstra godt beskrevet hvis det handler om en av de utsatte rasene. Det er også direkte feil i enkelte reportasjer. En dame som eier huskyer, ble spurt om hennes syn rundt en sak som gjaldt et barn som ble bitt av en blandingsrase. Avisen satte da bildet av noen av hennes huskyer ved siden av sjokkoverskriften om at barn ble bitt av hund. Dermed er førsteinntrykket at det var huskyene som var skyldige. Slike episoder lager unaturlig frykt.

Alle hunder kan bite

Uavhengig av størrelse og utseende kan alle hunder være potensielt farlige. Resultatet har bare en tendens til å bli mer omfattende hvis en stor hund biter enn en liten. Som regel er det veldig situasjonsbetinget når et bitt inntreffer. Et godt eksempel på det er den ganske ferske episoden fra USA med programleder Kyle Dyer som blir bitt i ansiktet av en mastiff og måtte sy 70 sting. Denne episoden kunne vært unngått hvis hun hadde hatt kunnskap om hundens språk. Den viste med hele seg at den fant situasjonen ubehagelig og gikk til slutt til det siste middelet den hadde for å forsvare seg, nemlig å bite. Den ble da syndebukken i denne episoden. Så kan man spørre seg om hvor langt skal man kunne presse en hund før den biter, for at vi skal kunne kalle den trygg.

Les mer i Hund&Fritid 3/2012

Praktisk klipp Dagens kunde og modell er den ti år gamle cavalieren Connie. Hun er innom Carola et par ganger i året og er nå skikkelig langragget og klar for en klipp. Eieren ønsker en mest mulig praktisk klipp, og Carola presiserer at det er dette hun vil vise oss i dag og ikke nødvendigvis en rasetypisk klipp. Hundefrisøren er også opptatt av at det og bli stelt og klippet skal være en så positiv og hyggelig opplevelse for hunden som mulig. Det er alltid lurt å vende hunden sin til å bli håndtert når den er valp. Om hunden er usikker når du skal stelle og klippe, bruk masse godbiter og belønn når den er rolig og flink. Gjør det til noe positivt.

1. Labber

Et stellebord er praktisk og gjør jobben mye lettere. Særlig om man har en liten hund. En galge holder også hunden på plass, men ved bruk av stellebrett og galge er det viktig å aldri forlate hunden på bordet. Børst først gjennom hele hunden, og få ut alle floker. Finn så fram maskin eller saks og start grovklippen. Få bort det verste og lengste håret. Carola starter alltid med labbene. Det er viktig å holde pelsen mellom tredeputene kort, da det her setter seg mye skitt og møkk som kan føre til hudproblemer og irritasjoner. Pass på å holde det rent og kortklipt, og mens du først er i gang med labbene, kan du klippe klørne samtidig. Sjekk også potene for rifter og sår, og om de er tørre må de smøres med potesalve.

2. Ører og ansikt

Bruk maskin eller saks og ta vekk den lengste pelsen. Pass godt på øyne og ører når du holder på. Ved et uhell på øreflippen vil det blø mye. Noen hunderaser har veldig mye pels i ørene, og dette må man få vekk slik at det ikke tetter øregangene. Øreinfeksjoner er vanlig hos hunder, men ved å holde ørene rene, tørre og kortklipte, kan man unngå dette. På noen raser må ørene nappes. Dette bør man da lære hos en profesjonell før man gjør det selv. Ørene bør for øvrig sjekkes daglig.

Les mer i Hund&Fritid 3/2012

Denne hunden er av gammel hollandsk årgang. Vi kan i dag ta en skål for en baronesses arbeid. Hun fikk fram en hollandsk kronjuvel.

Helt fra 1800-tallet kan man spore denne hundens historie og dens navn kooikerhondje. Likevel har man eksempler av lignende typer allerede fra 1700-tallet på malerier fra dens tids kunstnere. Rasen ble offisielt godkjent i Holland i 1971. Til Norge kom den først i 1994, og i Skandinavia er det danskene som har et forsprang når det gjelder kooikerhunden.

Raske bevegelser, følg fuglefangeren

Kooikeren liker å være aktiv. I datidens Holland ble den brukt som en viktig medhjelper for andejegere (villender). Holland var kjent for sin jakt på ender på en spesiell måte (eendekooi). Man hadde lokkesteder ved elver, kanaler og diker. Der fant endene sine rugeplasser og lune trygge steder. Det var disse stedene fuglejegerne oppsøkte sammen med kooikeren. Metoden gikk ut på at hunden ble sendt i vannkanten, fuglene observerte og ble opptatt av hundens hvite og logrende hale. Det hele endte at fuglene havnet i fuglefangerens nett.

Dens egenskaper var verdsatt. Kooikerhunden skulle være aktiv og våken. Den måtte også følge sin læremester i sine oppgaver. Man verdsatte at hunden var rask i sine bevegelser og korte vendinger.

Allsidig og glad hund

Rasen er kjent for å være hengiven og trofast mot sine egne. Det er viktig at man starter innlæring av hunden i ung alder. Den bør ha en tydelig, men ikke for streng oppdragelse. Får den en trygg person som gir den en oppdragelse som den fortjener, vil også hunden bli trygg. Kooikeren kan være noe reservert overfor fremmede. Likevel elsker den å jobbe, den er lærenem og kan brukes både i lydighet, agility, spor og søk.

Den har en meget bra nese og er derfor egnet til både spor og søk. Det som også er å si, er at man ikke bør snakke hardt eller skrike til den. Selv om den er litt forsiktig av vesen, så har den en arbeidsmoral som er i særklasse. Den mellomstore hunden er også særdeles vakker. Den kan sjarmere alle med sine mandelformede øyne og vennlige væremåte.

Les mer i Hund&Fritid 3/2012

Ikke vær redd for å møte andre hunder på tur. Tren på det.

Tur i mørket

Overraskende mange kan fortelle at de går tur med hunden sin på tider av døgnet hvor det er minst mulig sjanse for å møte andre hundeeiere, da gjerne sent på kvelden eller grytidlig på morgenen. Kanskje er det din egen hund som reagerer voldsomt når du møter noen, eller du har hatt en vond opplevelse som har satt en støkk i deg. Uansett så kan det trenes på.

Finn en partner

Finn noen du kjenner som har en hund du stoler på. Avtal et sted dere kan møtes hvor dere er relativt uforstyrret av andre. Forbered deg på å være tålmodig og ikke oppfarende. Ikke ta det personlig at hunden din ikke oppfører seg som ønsket, den gjør det ikke for å være ekkel. Lad lommene med godbiter og trekk pusten dypt, nå kan treningen begynne.

Repetisjon og konsekventhet

1. Start et stykke fra hverandre, og begynn å gå mot hverandre. Ikke spenn deg i kroppen eller begynn å sveive inn båndet så det plutselig blir veldig stramt. Det gir hunden tegn om at du er nervøs, og den føler at den må ta ansvar. Når vi inntar den stillingen hvor vi har hunden foran oss i stramt bånd, blir dens kroppsspråk enda mer konfronterende og kan tirre den møtende hunden. Din hund kan også få følelsen av at dere er et team og skal lære den andre hunden en lekse sammen. Jo mer avslappet vi er, jo roligere blir hunden.

2. Når du ser at hunden din begynner å vise interesse for den andre hunden, begynner du å jobbe inn kontakt med hunden din gjennom å lage en lyd eller kalle den til deg med blid stemme. Ikke kjeft og rop, det gir feil signal. Begynner den likevel å vise tegn til å ville fly ut eller knurre, så snur du og går motsatt vei et par meter. Det er stikk motsatt av hva hunden din vil. Hvis den får opplevelsen av at den må snu hver gang den tøffer seg, så gir det verdifull lærdom.

Les mer i Hund&Fritid 3/2012

Glad gjeng: På Kennel Fancy Carolica storkoser pumiene Katla, Zeb og Felix seg. For matmor Carola er de den beste garantien for en god hverdag.

Disse skjønne skapningene er av rasen pumi, som er en ungarsk gjeter- og vokterhund. Oppdretter Carola M. Pilzer Brusevold, ble kjent med rasen for omlag syv år siden og er en av et fåtall oppdrettere her i landet. Hun er veldig klar på hvorfor hun elsker akkurat pumien.
– Den er som poteten. Kan brukes til alt, smiler hun. Carola driver oppdrett i en liten skala og har foreløpig bare hatt et kull.
– Jeg foretrekker å se hvordan valpene fra et kull vokser til, før jeg bestemmer om det skal bli nytt kull på foreldredyrene. Siden Pumi er en tallmessig liten rase i Norge ennå, har jeg importert to hunder inn til Norge. Håpet er at disse skal bidra til sunn utvikling av rasen. Men jeg er ingen storoppdretter. Jeg blir nok altfor knyttet til og engasjert i hundene. Dessuten har jeg intet behov for å være aleneansvarlig for denne flotte rasens utvikling. Det finnes et fåtall andre oppdrettere av denne rasen i Norge, og vi har god kommunikasjon med hverandre. Jeg har tro på at vi kan samarbeide om rasens fremtidig positive utvikling.

Travel hundehverdag

Carola har holdt på med hund siden 1982 og fikk sin første hund som elleveåring. En langhåret dvergdachs, som den gang var en av de første i sitt slag og farge i Norge. Med den gikk hun mange kurs og deltok etter hvert helt opp i lydighetskonkurranse klasse 3, som var den høyeste klassen den gangen.
– Jeg visste ikke at dachser var kjent som stae og vanskelige å trene, og derfor kom vi nokså langt. Senere har det blitt mange dvergdachser, og det var også den rasen jeg startet oppdrett på. Ved siden av har jeg hatt puddel i alle størrelser, collie korthår, schnauzer, og de senere år altså pumi. For Carola er det hund 24/7 da hun jobber som hundetrener, instruktør, hundemassør, hundefrisør, rehabiliteringsterapeut for hund og driver Råde hundeskole. Pumiene Felix, Katla og Zeb er trofaste følgevenner i den hektiske hverdagen.
– Hundene er kort og godt min livsstil, og de er min beste medisin for en god hverdag.

Borrelåshund

Carola var på jakt etter en rase som kunne brukes til alt. For henne er hundene først og fremst familiehunder, men de må også kunne være hennes ”arbeidspartnere” i alle situasjoner. – Siden yrket mitt er hund, må hundene mine også tåle å være med på det meste – og like det! Jeg søkte etter en rase som liker å jobbe, men som ikke ”går på veggene” dersom det er noen rolige dager innimellom. Jeg trenger nemlig mye ro. I pumien fant jeg akkurat dette, men det skal bemerkes at alle mine tre hunder er svært forskjellige i både væremåte og behov. Felles for dem alle er at de liker å jobbe, misliker å være alene og være utelatt fra fellesskapet. Og de elsker å få ligge på fanget etter en begivenhetsrik dag. Jeg kaller de ”borrelåshunder”, for de har et stort behov for å få være til stede og veldig nær deg.

Les mer i Hund&Fritid 3/2012

Det er helt fantastisk å våkne opp til FUGLEKVITTER og strålende SOL. Den behagelige temperaturen som er over vårt langstrakte kongerike er heller ikke å forakte. Det er bare å kaste boblejakka og vinterskoa inn i skapet, ta fram det gode humøret og de lette skoene. Vi ønsker våren velkommen.

Våren er en gylden anledning til å rydde opp ute og inne med hunden din. Her er noen tips som kan gjøre våren lettere:

Book time hos veterinær

Med skiftet av en ny årstid kan det være lurt med en liten helsesjekk. Hunder viser ofte ikke umiddelbare tegn til sykdom. Vær på den sikre siden, og påse at din hund er sunn og frisk denne våren.

Pelsstell

Stell av pels er viktig uansett årstid. Men felling av pels øker når temperaturen stiger ettersom vinterpelsen skal vekk. Så for å unngå mye hår i sofaen, og i alle verdens kriker og kroker kan det være lurt å børste litt ekstra.Ha en god hundebørste/kam og børst hele veien tett inntil skinnet. Da følger de løse hårene og eventuelt flass eller døde hundceller med børsten. 

Vårrengjøring

Våren kan være litt slitsom med konstant gulvvask fordi ”Tassen” løper over det rene gulvet ditt og etterlater poteavtrykk over alt. For å holde hus og hund i stand, tørk av potene etter tur og lek utendørs med en lunken/varm klut. Tørk mellom tær også slik at all skitt og lort blir borte. Hunden tar heller ikke skade av et bad fra tid til annen. Bruk en god hundesjampo.

Et lite tips kan også være å rengjøre hundesengen. Tørk over med en våt og varm klut, eller vask sengen med et sensitivt og ikke luktende vaskepulver (eks. Neutral).

Ixodes ricinus

Flåttsesongen nærmer seg. Skogflåtten har mange navn, men som oftest refereres den til flott eller skogflått. Den lille blodsugende skapningen er vanlig å finne langs kysten helt opp til Helgeland, og en mild vinter gjør at sesongen er nærmere enn vi aner.

Flotten kan overføre en rekke sykdommer, og hunder kan bli syke dersom de smittes av Borreliabakterier. Symptomer på smitte hos hunder er mangel på matlyst, nedstemthet, feber, smerter i ledd, og halting på ett eller flere bein.

Hvordan unngå flott?

Unngå høyt gress, kratt og busker (om mulig), og børst over pelsen etter turer enten kun med hånden eller bruk en børste.  Rist tepper og pledd hunden din oppholder seg i.

Det finnes også en rekke effektive legemidler som kan kjøpes på resept på apoteket, som hindrer flåtten i å sette seg fast. Alternativ 1 er flåtthalsbåndet (Scalibor®)*,  virksom i opptil fem måneder og tåler vann. Alternativ 2 er dråper (eks. Exspot®, Bayvantic®) som dryppes på hundens hud i nakkeregion, eventuelt i tillegg halerot. Prosedyren gjentas ca. hver fjerde uke gjennom sommeren.

(* (Scalibor®) har også vist seg effektiv mot tuneflua som herjer på Østlandet, og myggen i Finnmark. (Nøtterøy dyreklinikk, 2012).)

Kom dere ut!

Det viktigste jeg har å si til dere er egentlig kom dere ut. Nyt det fine været og ta inn D-vitaminer. Gå lange turer og lek med hunden din. Kanskje det kan være en ide å starte med agillity? Det kan være gøy med litt hjernetrim og aktivitet. Lær hunden å navigere seg gjennom stolper i full fart, løpe gjennom tunneller eller hoppe høyt og langt. For hjelp til dette kan du blant annet ta kontakt med Oslo Hundeskole.

Ha en strålende vår!

Camilla Solheim Eikaas

(camilla.eikaas@hundfritid.no)

Kilder:

Folkehelseinstituttet

Oslo Hundeskole 

Nøtterøy dyreklinikk

 Centrum dyreklinikk

Jeg har på dette området helt sviktet dere. Jeg har ikke presentert meg selv nettopp fordi jeg hadde helt glemt hvor viktig det kan være.

Mange vil  nok beskrive meg  som en livsglad, positiv og aktiv frøken som har bein i nesa, og veldig pågangsmot. Jeg føler den beskrivelsen passer meg godt, hvis man legger til den store interessen for hund.

Nå er jeg i en studie og bosituasjon som gjør det vanskelig for meg å ha en egen hund. Jeg er oppvokst med dachs, og når jeg var “voksen” nok fikk jeg meg en liten blandingshund (boarder collie x labrador). De var begge mine to store kjærligheter, og fikk min verden til å skinne. De kunne lyse opp enhver regntung dag, og det var mye lek og morro. Men alt kan brått ta slutt. Og desverre er begge ute av livet mitt. Jeg savner å ha hund, og den dagen hvor ting matcher litt bedre skal jeg få en liten firbeint inn i livet mitt igjen. Teller nesten ned dagene.

Jeg har de siste årene studert psykologi og sitter med en bachelor i psykologi. Men jeg har skiftet beite, og skal til høsten begynne på medisin (hvis alt går etter planen). Jeg har en hærskare med dyktige kollegaer rundt meg som kan hund og hundehold. De skal vi  ta aktivt i bruk ettersom de kan besvare nesten alle spørsmål dere måtte ha.

Det som er viktig for meg, og noe jeg brenner oppriktig for er å snakke for de som ikke har en stemme selv, og påse at deres beste interesse og helse blir ivaretatt. 

Det er godt å se at det er økt trafikk på både Hund & Fritid sin hjemmeside, saftige diskusjoner på Facebook og flere abonnenter. Det varmer mitt hjerte og pågangsmot å se at det er så mange som interesserer seg for godt og saftig lesestoff, samtidig som hundens beste er i fokus.

Hensikten med denne bloggen er som nevnt i et tidligere innlegg at den skal være en informativ plattform, en underholdningsportal, og forhåpentligvis et mulig diskusjonsforum. Viktige temaer skal tas opp, og diskuteres. Uten diskusjon om hund, hvordan kan vi da lære og bli bedre?

Jeg er sulten på mer kunnskap om hund og livsstil. Så send meg gjerne en mail eller en kommentar om hva du ønsker at jeg skal ta et dypdykk i, en link som kan være interessant å titte på eller lignenede.

Camilla

camilla.eikaas@hundfritid.no