Dunker - med et glassklart blikk for harer
Denne staute og norske jegeren er en av de syv norske hunderaser. Øynene er mørke og alvorlige, og kroppen er muskuløs og utholdende.
På kryss og tvers
Dunkeren startet sin historie i første halvdel av 1800-tallet hvor
kaptein Wilhelm Conrad Dunker avlet den frem ved å krysse
ulike støverraser. I det neste århundre ble "Specialklubb for Norske
Harehunde" stiftet, og harehundene ble delt i to hovedgrupper
som vi kjenner, dunker og hygenhund. I den store gruppen av
dunkerhunder var det en rekke lokale harehundstammer fra ulike
områder i landet, noe som resulterte i et bredt avlsgrunnlag.
Mens andre verdenskrig herjet var det liten etterspørsel etter
dunkervalper noe som påvirket kvaliteten på avl. I den senere
tid har avlsrådet for dunker i samarbeid med NKK startet et
program med innblanding av hamiltonstøver, hygenhund og
finsk støver for å styrke genene til rasen.
Lynne og væremåte
Dunkeren er en selvstendig, hard og robust brukshund med
behersket gemytt. Den har en iboende jaktlyst og det er nødvendig
med regelmessig mosjon for økt trivsel. Den fungerer
godt i sosiale settinger og omtales som en dyktig jakthund og
fin familiehund.
Hunderasen har sterke nerver og omtales å være særdeles
omgjengelig og tillitsfull. Grunnet det gode gemyttet og åpenheten,
er den lett å dressere, men dette krever som nevnt en
aktiv og erfaren hundeeier.
Dunkeren regnes som en god harehund og gir et godt samarbeid
og tydelig los. Det er en robust og utholdene kar som med
sine hardføre poter tåler det meste, som er en fordel under jakt
og i vintersesongen.
Les mer i utgave 5/2010
