Nå er den kalde fine tida her, vil mange mene. Selv om det blir tidlig mørkt midtvinters, er en måneskinnstur på ski med våre firbeinte venner en trolsk opplevelse. Lysløypa er også et godt alternativ.
Ta med riktig utstyr
Før du drar av gårde, er det kjekt å forberede seg slik at utbyttet blir best mulig for alle parter. Jeg har gjort det til en vane å ha et minimum av utstyr liggende i bilen, slik at jeg aldri glemmer et kobbel, halsband, markeringsdekken og varmedekken samt en kjøresele. Dette er minimumsutstyret som må med på turen. I løypene er det alltid lurt å ha god kontroll på hundene; det er nemlig ikke alle som liker at de springer løs og snuser eller hopper på folk. I større utfartsområder er det ofte egne løyper beregnet for hunder. Uansett bør kjørereglene overholdes: Hold til høyre i løypenettet. Så var det dette med bæsjinga. Jo visst skal man ta opp etter hundene, særlig ved parkeringsplassen, utfartsområder og i løypa, men langt inni fjellet har jeg trent mine hunder til å gjøre fra seg utafor løypa.
Utstyret
Så enkelt som mulig er mitt motto. Dette må jeg alltid ha med: Strikkkobbel på et par, tre meter. Her finnes det mange gode typer i handelen. Den fra Jæger og Hund har to fester som jeg foretrekker. Et belte med mulighet for å kaste av kobbel i full fart er helt nødvendig, ellers blir det farlig for både hund og eier nedover bakkene. Beltet kan gjerne være polstret, lett å stramme og ha refleks slik som for eksempel Baggenbeltet.
Hunden bør ha en god sele tilpasset sin størrelse. En enkel sykkelsele fungerer helt greit. Er hunden av den aktive typen, bør man vurdere en sele som også kan hektes på en pulk. Jeg pleier som regel å ha et farget dekken på mine jakthunder, slik at jeg holder kontroll med hvor de er når de slippes løs langt fra folk. Ei fløyte til å kalle dem inn hører selvsagt med. Og at de er lydhøre skulle bare mangle. På skarpt føre pleier jeg å ha potesokker på.
Les mer i utgave 8/2010