Nesten alle hunder elsker tørrfisk, til og med de småspiste. Men vi bør nok legge litt restriksjoner på mengden. Lær mer om fordeler og ulemper ved denne urnorske delikatessen.
Fra fattigmann til luksusmat
Å tørke fisk er en eldgammel tradisjon for å oppbevare fisk gjennom flere år. Det var stort sett bare de mindre heldigstilte i samfunnet som måtte ty til slike løsninger. I dagens velferdssamfunn har vi jo blant annet frysedisken, som gjør at behovet ikke er så stort for tørrfisken. Men det blir fortsatt hengt fisk på hjeller rundt om på kysten vår, selv om det ikke er i de samme mengder som før. Det blir jo gjerne våre firbente venner til beste når en godbit skal deles ut.
Ikke bare torsk
Det er mange typer fisk som blir brukt, ikke bare den gode, gamle torsken. Nesten alle typer fisk kan henges, men veldig fete typer, som laks og makrell, vil ikke bli like harde og kan harskne mye fortere enn hvite fisketyper. Det skal normalt sett ikke tilsettes salt når man henger tørrfisk. Saltvannsfisk har litt saltsmak i kjøttet fra før, som i de fleste tilfeller rekker for å få en god smak. Tilsettes mye salt før henging, vil vi få klippfisklignende tørrfisk. Tørrfisk henges midt på den kaldeste delen av vinteren så den kan få en tørr skorpe før det blir så mildt at det blir mye bakterier og fluer.
Les mer i utgave 1/2011