Historisk

Roald Amundsen og hans sydpolhunder

9. desember 2011

 

Hundre hunder var bestilt fra Grønland. 98 hunder ankom Flekkerøy ved Kristiansand 18. juli 1910. Etter ekspedisjonen kom Amundsen tilbake til Norge med kun én hund – Obersten. De andre døde eller ble brukt som mat til mannskapet, og som fôr til hundene.

Det var med dampskipet Hans Egede at 98 hunder, skinn, tørket lodde og tørrfisk ble mottatt av tollerne. Alt dette skulle brukes i Fram-ekspedisjonen. Hundenes hverdag var mye slit, og mange av hundene fikk et kort og strevsomt liv. Roald Amundsen var selektiv i sitt valg av grønlandshunder. Alle kom de fra det beste hundedistriktet på nordvestkysten av Grønland.

Mat og stell før avreise

Hundene ble matet med hestekjøtt før avreise. Til dette gikk det med en hest per dag. På øya Fredriksholm ved Flekkerøy ble hundene plassert før avreise. Det var satt ned pæler og kjettinger for å holde hundene fast. Kanskje den eneste kosen hundene opplevde, var fra den tretten år gamle sommergjesten Lola. I tre uker var hun i hundegården fra morgen til kveld. I boken «Sydpolen» nevnes ikke dette med en pennestrøk. Hundene ble brukt som verktøy.

Slaktet og spiste hundene underveis

52 hunder, Amundsen og hans mannskap satte 19. oktober kurs mot Sydpolen, og 14. desember 1911 nådde de frem. Straks er det nøyaktig 100 år siden dette fant sted. Ingen skal tvile på at det var ved hundenes hjelp at han lyktes med dette. Det var grønlandshundene som trakk sledene begge veier. Underveis ble de 52 hundene stadig mindre i antall. Mannskapet trengte mat, og hunder som ikke presterte eller var til hinder, ble avlivet og spist. Det ferske kjøttet var livsviktig både for motivasjonen til mennene og for å motvirke skjørbuk. I motsetning til Scott var Amundsen flinkere til å få det optimale ut av hundene i deres trekkjobb, og ekspedisjonen ble vellykket nettopp på grunn av hundene. Grønlandshundene var de virkelige heltene, men heltestatusen fikk Roald Amundsen.

Les mer i Hund&Fritid 8/2011

Annonser: