Frykten er ekte, men bør vi være redd for hunden eller eieren?
Det er ingen tvil om at dette er et tema som engasjerer mange. Og det er sunt med diskusjoner rundt saken. Mye av frykten kommer ofte fra dårlig kunnskap om hund eller de spesifikke rasene. Men vi skal ikke blåse av det likevel. Frykten er reell, og det skal vi respektere. Det eneste man kan gjøre er å prøve å lære andre om rasen vår.
Medieskapt frykt
Ingen er vel i tvil om at det meste av hysteriet kommer fra skrekkbilder og overskrifter fra media. Og oppslagene blir ekstra godt beskrevet hvis det handler om en av de utsatte rasene. Det er også direkte feil i enkelte reportasjer. En dame som eier huskyer, ble spurt om hennes syn rundt en sak som gjaldt et barn som ble bitt av en blandingsrase. Avisen satte da bildet av noen av hennes huskyer ved siden av sjokkoverskriften om at barn ble bitt av hund. Dermed er førsteinntrykket at det var huskyene som var skyldige. Slike episoder lager unaturlig frykt.
Alle hunder kan bite
Uavhengig av størrelse og utseende kan alle hunder være potensielt farlige. Resultatet har bare en tendens til å bli mer omfattende hvis en stor hund biter enn en liten. Som regel er det veldig situasjonsbetinget når et bitt inntreffer. Et godt eksempel på det er den ganske ferske episoden fra USA med programleder Kyle Dyer som blir bitt i ansiktet av en mastiff og måtte sy 70 sting. Denne episoden kunne vært unngått hvis hun hadde hatt kunnskap om hundens språk. Den viste med hele seg at den fant situasjonen ubehagelig og gikk til slutt til det siste middelet den hadde for å forsvare seg, nemlig å bite. Den ble da syndebukken i denne episoden. Så kan man spørre seg om hvor langt skal man kunne presse en hund før den biter, for at vi skal kunne kalle den trygg.
Les mer i Hund&Fritid 3/2012