Oppdrett

Oppdrett av pumi

4. mai 2012

 

Glad gjeng: På Kennel Fancy Carolica storkoser pumiene Katla, Zeb og Felix seg. For matmor Carola er de den beste garantien for en god hverdag.

Disse skjønne skapningene er av rasen pumi, som er en ungarsk gjeter- og vokterhund. Oppdretter Carola M. Pilzer Brusevold, ble kjent med rasen for omlag syv år siden og er en av et fåtall oppdrettere her i landet. Hun er veldig klar på hvorfor hun elsker akkurat pumien.
– Den er som poteten. Kan brukes til alt, smiler hun. Carola driver oppdrett i en liten skala og har foreløpig bare hatt et kull.
– Jeg foretrekker å se hvordan valpene fra et kull vokser til, før jeg bestemmer om det skal bli nytt kull på foreldredyrene. Siden Pumi er en tallmessig liten rase i Norge ennå, har jeg importert to hunder inn til Norge. Håpet er at disse skal bidra til sunn utvikling av rasen. Men jeg er ingen storoppdretter. Jeg blir nok altfor knyttet til og engasjert i hundene. Dessuten har jeg intet behov for å være aleneansvarlig for denne flotte rasens utvikling. Det finnes et fåtall andre oppdrettere av denne rasen i Norge, og vi har god kommunikasjon med hverandre. Jeg har tro på at vi kan samarbeide om rasens fremtidig positive utvikling.

Travel hundehverdag

Carola har holdt på med hund siden 1982 og fikk sin første hund som elleveåring. En langhåret dvergdachs, som den gang var en av de første i sitt slag og farge i Norge. Med den gikk hun mange kurs og deltok etter hvert helt opp i lydighetskonkurranse klasse 3, som var den høyeste klassen den gangen.
– Jeg visste ikke at dachser var kjent som stae og vanskelige å trene, og derfor kom vi nokså langt. Senere har det blitt mange dvergdachser, og det var også den rasen jeg startet oppdrett på. Ved siden av har jeg hatt puddel i alle størrelser, collie korthår, schnauzer, og de senere år altså pumi. For Carola er det hund 24/7 da hun jobber som hundetrener, instruktør, hundemassør, hundefrisør, rehabiliteringsterapeut for hund og driver Råde hundeskole. Pumiene Felix, Katla og Zeb er trofaste følgevenner i den hektiske hverdagen.
– Hundene er kort og godt min livsstil, og de er min beste medisin for en god hverdag.

Borrelåshund

Carola var på jakt etter en rase som kunne brukes til alt. For henne er hundene først og fremst familiehunder, men de må også kunne være hennes ”arbeidspartnere” i alle situasjoner. – Siden yrket mitt er hund, må hundene mine også tåle å være med på det meste – og like det! Jeg søkte etter en rase som liker å jobbe, men som ikke ”går på veggene” dersom det er noen rolige dager innimellom. Jeg trenger nemlig mye ro. I pumien fant jeg akkurat dette, men det skal bemerkes at alle mine tre hunder er svært forskjellige i både væremåte og behov. Felles for dem alle er at de liker å jobbe, misliker å være alene og være utelatt fra fellesskapet. Og de elsker å få ligge på fanget etter en begivenhetsrik dag. Jeg kaller de ”borrelåshunder”, for de har et stort behov for å få være til stede og veldig nær deg.

Les mer i Hund&Fritid 3/2012

Annonser: