Rase

Allsidig sveitser

25. januar 2012

 

Berner sennenhunden er en behagelig familiehund. Denne molosseren kan brukes som brukshund, kløvhund og trekkhund.

Fra eldre tider har denne rasen blitt brukt som ren gårdshund og vokterhund på gårdene i Sveits. Man fant mye av rasen rundt områdene Duerback og Burgdorf. Der passet den på kvegene, og den varslet også når det kom fremmedfolk til gårds. Det henvises til de gamle romerne og deres molosser. Denne typen ble innført til Sveits i romertiden. Mange har kanskje hørt om den trefargede slaktermastiffen, som ble brukt av sveitsiske soldater i krig. Denne var en slektning av kamphundene som romerne brakte med seg. Det er herav de første sennenhundene oppstod.

Sveitserne har hatt kveghunder i flere hundre år. Den første standarden ble først publisert i 1898, og det var for appenzeller sennenhund. Berner sennenhund fikk sin standard i 1907. Fra midten av 1940- og -50-årene jobbet man for å få en kraftigere berner sennenhund. Det gjorde man ved krysning av blodslinjer fra newfoundlandshunden. Man har fått en sennenhund som er noe mer grovbygd enn sine slektninger.

 

Rasestandard – Berner Sennenhund

Opprinnelsesland: Sveits

Helhetsinntrykk: Langhåret og trefarget – og godt over middels stor. Berner sennenhunden skal være kraftig bygget. Den skal ha harmoniske bevegelser og ellers være velproporsjonert.

Lynne og væremåte: Selvsikker, oppmerksom, vaktsom, modig, godmodig og hengiven for folk den kjenner. Også overfor de den ikke kjenner, skal den være vennlig. Hundens temperament beskrives som rolig.

Bevegelser: Jordvinnende – sunne og jevne i alle gangarter. Den skal ha god steglengde i fronten, meget godt driv bak. Bevegelsene skal være rette og parallelle sett både forfra og bakfra.

Størrelse og vekt: Hannhunder mellom 64–70 cm (idealstørrelse 66–68 cm). Tisper mellom 58 og 66 cm (idealstørrelse 60–63 cm).

Pels: Pelsen skal være lang og skinnende. Den kan være glatt eller lett bølget.

Farge: Dyp sort med rike tan-tegninger på kinn, over øynene, på alle ben og på brystet. Hvite tegninger som følger:

  • På hodet skal den ha rene og symmetriske tegninger på hodet. Bliss går over mot snuten på begge sider til et snutebånd. Blisset skal ikke rekke til tan-tegningene over øynene. Snutebåndet skal ikke dekke munnvikene.
  • Moderat store og ubrutte hvite tegninger på strupe og bryst.
  • Ønskelig med hvite poter og hvit haletipp.
  • Tolereres: en liten hvit nakkeflekk og hvit analflekk.

Hode: Skal være kraftig og størrelsen i harmonisk forhold til helheten. Den skal ikke være for mektig.

Hals: Kraftig og muskuløs, middels lang. Skalle: Svakt hvelvet sett forfra og i profil. Grunn pannefure.

Ansikt: Nesebrusken skal være sort og snutepartiet kraftig og middels langt. Neseryggen skal være rett. Leppene skal være stramme og med sorte lepperender.

Kjever/tenner: Kraftige kjever. Saksebitt, komplett tannsett. Toleranse for tangbitt.

Øyne: Mandelformede, mørkebrune øyne. Øyelokksrender godt tilliggende. Øynene skal ikke være for innsunkne eller utstående.

Ører: Bernen sennenhunden har trekantede, lett avrundede og høyt ansatte ører. Av størrelse middels store. Flatt tilliggende i hvile. Når den er oppmerksom, heves øreansatsen og forkanten forblir liggende tett inntil hodet.

Kropp: Overlinjen faller harmonisk fra halsen og over i manken. Den skal være rett og jevn. Ryggen skal være stram, rett og jevn. Lendpartiet bredt og kraftig. Ser man det ovenfra, er den noe smalere enn brystkassen. Krysset er mykt avrundet. Brystet skal være bredt og dypt.

Forlemmer: Hunden skal ha kraftig benstamme. Rette og parallelle, ganske bredstilt.

Baklemmer: Rette og parallelle og ikke for trange sett bakfra.

Lår: Lårene skal være lange, kraftige, brede og muskuløse.

Halen: Den skal ha en busket hale, og den skal rekke minst ned til haseleddet. Halen skal bæres hengende i hvile. Når hunden er i bevegelse, bæres den i høyde med ryggen eller lett over.

Kilde:  NKK – her finner du hele standarden.

Annonser: