Med en villhunds utseende og årvåkenhet har rasen mange gode egenskaper. Den er en selvstendig hund og en fantastisk brukshund.
Av ytre trekk minner den mye om gamle pariahunder, som australsk dingo eller også kretahund. I hjemlandet Israel er den kjent som Kelef K’naani. Også sitt genetiske materiale har den fra gamle urhunder, og dens opphav regnes som ”relativt primitiv”. Den har med årene blitt avlet opp og blitt domestisert, slik at den nå trygt kan omtales som en velfungerende brukshund. Likevel er den en sjeldenhet, og det finnes i dag kun cirka 2500 canaanhunder i dag rundt i verden.
Kan brukes til mangt
Chanco’s Ken (3) bor i Indre Troms, og matmor Hanne Hartvigsen kan ikke få fullrost sin Ken.
– Vi både runderer, går spor, trener lydighet og agility, forteller Hanne. I tillegg er Ken også godkjent ettersøkshund på vilt.
Hanne har en lang cv hva hund angår, og hun sier at dette er nok ingen førstegangshund. Selv om mange kilder påstår det motsatte, så kan man bare ane at det i canaanhunder sitter en iboende selvstendighet som må behandles mildt, men meget konsekvent. Hvis man velger å kjøre et dominant lederskap, kan det gi meget uønsket effekt. Den har også et tydelig kroppsspråk, som kan feiltolkes. Den kan være dominant ovenfor andre hunder. I sitt eget miljø er den sjefen, men på tur ellers er det sjelden at den bjeffer. Til sin eier danner den et meget sterkt bånd, men den har en naturlig reservasjon i sin sjel og er en årvåken hund.
Sanser mye
Canaanhunden har et sanseregister som er meget velutviklet. Foruten å være en meget god vakthund, brukes den som narkotikahund, sporhund, og en sjelden gang utstillingshund. Dens syn, lukt og hørsel er i særklasse. Hanne forteller at den løper etter viltspor, men er også lett å kalle inn. Den har fra sitt tidligere liv måtte klare seg selv, og selvstendighet og selvsikkerhet er egenskaper hos canaanhunden. Dette er en hund som trenger mye mosjon og hjernetrim. Kort sagt en hund som tåler litt trøkk.
Les mer i Hund&Fritid 4/2012.