«Jeg vil ha en liten hund» er ikke yndlingssangen til Øivind Berg Larsen og Knut Olav Wille. På småbruket sitt på Ask i Ringerike har de syv eksemplarer av verdens største rase – irsk ulvehund.
Det hjelper godt at man ikke er redd for hunder når man besøker ekteparet, som for øvrig også fyller fritiden med pass av fire griser, fire katter, noen dusin høner av diverse raser, samt ender og en hagedam full av røde koi. De gleder seg hver dag til å komme hjem fra jobb. Øivind Berg Larsen arbeider til daglig innen Riksrevisjonen i Oslo. Knut Olav Wille har deltidsjobb som sykepleier i Oslo og er i tillegg vikar i Ringerike fengsel.
Rager høyest
Høye gjerder rundt hele tomta gjør at hundene til Øivind og Knut Olav får rikelig med mosjon. – De krever mye plass, og det er en evig kamp mot hår, innrømmer karene og føyer til at det også går mange kilo hundefôr når en så stor rase skal spise seg mett. Med en mankehøyde, som ligger på 86–88 centimeter for hanner og rundt 80 for tisper, rager hundene så høyt over kaffebordet at de ikke trenger å anstrenge seg for å stjele. Da hjelper det at de syv hundene er både veloppdragne og vennlige mot gjester. To av hundene er bare 13 uker gamle og venter på å flytte til nye hjem. Den ene valpen gleder seg over at den ennå ikke er blitt for stor til å kose seg på fanget til Knut Olav.
Helse og gemytt
Øivind Berg Larsen og Knut Olav Wille har hatt i snitt ett valpekull per år de siste årene. Det betyr mye for dem å avle på sunne og friske hunder. De forteller at irsk ulvehund i snitt dessverre kun har en levealder på syv år. Det er to årsaker til det. Altfor mange får hjerteproblemer. – Irsk ulvehund er også den rasen som har høyest hyppighet av beinkreft, forteller de. Det forskes stadig på sykdommen. Den vanligste typen er osteosarkom. Av avlshunder som ikke har slitt med slike sykdommer, var en av deres hannhunder. Oppdrettere i utlandet som ikke har kapasitet til å reise til Norge, kan bestille frossen sæd fra denne hannhunden ved Norges veterinærhøgskole. I avl er det mentale hos hundene like viktig.
Sjelden i Norge
– Irsk ulvehund finnes bare i fåtall i Norge, forteller Knut Olav Wille. Han anslår at det kun blir født mellom 350 og 400 av rasen per år her i landet. Siden avlsmaterialet derfor er så lite, har de til tider vært nødt til å reise lange strekninger med bil nedover i Europa for å treffe den rette firbente drømmepartneren. – En ukes opphold i Belgia ble ikke billig. Det hjalp at det resulterte i ti valper, sier Øivind. Men så importerte de en storsjarmør i pels fra Frankrike. Hunden står for tiden på fôr i Åmot og er pappa til de siste valpene.
Livsvarig kjærlighet
Knut Olav Wille synes det er vanskelig å svare på hvorfor så stor rase og hvorfor irsk ulvehund. – Jeg var 14 år da jeg ble spurt om å passe en hund etter skoletid, sier han. Dette var en irsk ulvehund, og han falt pladask for rasen. To år senere ble hunden pappa. Som takk for hundepasset fikk Knut Olav spørsmål om å få parringsvalpen. Han var overlykkelig over at foreldrene svarte ja. – Han hadde to hunder da vi ble sammen. Siden har det bare økt, smiler Øivind Berg Larsen, han som trodde at lykken var tre rom og kjøkken i Tigerstaden, men har innsett at en bedre livsstil er småbruk og hundekos på Ask, hvor de har bodd i fire år. De er begge fascinert av irsk ulvehund. – Den er vennlig og verdig. Det handler om kjærlighet til rasen både på grunn av og på tross av størrelsen, begrunner karene og tillegger muntert at det ikke handler om «penisforlenger» å velge så stort format.
Les mer i Hund&Fritid 5/2012.