å bare få undersøke rådyret, mener Tinka.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på de kvalitetene som danner grunnlaget for en god ettersøkshund på vilt. Richard Baksvær med sin petit basset griffon vendéen Tinka gir oss spennende tips.
Richard Baksvær fra Hønefoss ble sammen med hunden sin Tinka (3) godkjent ettersøksekvipasje da hun var 11 måneder. Han jobber nå i viltnemnda og har sammen med Tinka rundt 20–30 søk i året etter påkjørt eller skadet vilt. Richard har stor interesse for ettersøk og sporing. Han trener jevnlig for å opprettholde og forbedre talentet til hunden sin. Han startet med å bygge opp en god sporinteresse hos hunden på valpestadiet, og interessen har bare økt med årene.
Begynn tidlig
For hunder som skal brukes både til jakt og ettersøk, kan det være lurt å starte blodsportreningen til ettersøk før hundene får være med på jakt. Dette fordi jakthundene ofte foretrekker å gå ferskspor når de først har opplevd dette. Begrepet ferskspor vil si sporene som dyret setter i bakken med klovene sine, altså ikke sporing etter blod. Det er derfor spesielt viktig å opprettholde blodsporinteressen frem til man får tatt en blodsporprøve og hunden har fått mange og gode erfaringer ved å søke på denne måten. Det er også viktig når man starter med jakttrening at blodsporingen vedlikeholdes. Start gjerne på valpestadiet med å bygge opp en positiv og god sporinteresse. Dette er noe av det viktigste du gjør. Start med at du selv går ut korte spor og legger litt snadder i enden av sporet. La hunden få erfaring med at det å søke og gå spor lønner seg. Ettersøk på vilt består kun av spor. Det er derfor viktig at sporene legges slik at hunden ikke gjentatt får funn på overvær, men belønning når nesa er nede i bakken.
Treningstips
Som nevnt tidligere, er det viktig å vekke hundens sporinteresse så tidlig som mulig. Det er i hovedsak blod- og fersksportrening man bør ha fokus på i opptreningen av en ettersøkshund. Ha forskjellige miljøsignaler og rutiner når dere skal gå spor. Start med å ta på hunden en sporsele og ha egen sporline, så hunden ikke forveksler treningen med for eksempel jakt.
Lese kroppsspråk
Start tidlig med å lære å lese din egen hund i sporet. Når er hunden på riktig spor, og når er hunden på sporet av noe helt annet? Det kan være forskjellig haleføring, tempoforandringer eller andre tydelige ting i hundens kroppsspråk som skiller mellom viltspor og for eksempel menneskespor. Noen hunder er tydeligenår de har mistet sporet og prøver å sirkle inn og finne det igjen. I slike situasjoner er det viktig å observere hunden nøye og merke seg de forskjellige adferdene til neste spor, for å kunne føre hunden riktigst mulig. Uten en dyktig hundefører som responderer og gir de riktige signalene til hunden, vil man kunne få problemer uansett hvor dyktig sporhund man har. Flere av kriteriene man må oppfylle for å bestå en ettersøksprøve, baserer seg på hundeførers egenskaper til å observere egen hund, og samarbeidet mellom hund og fører.
Nyinnlæring
I innlæringen av blodspor er det viktig å starte enkelt slik at hunden føler mestring. I begynnelsen kan man gjerne dra en skank etter seg og i tillegg dryppe litt blod. Det er også lurt i starten å merke sporene godt, for å vite om hunden går på riktig spor eller ei. Etter hvert som hunden blir mer dreven, legger man inn flere vinkler i sporet, fører inn avhopp (områder uten blod) og øker lengden og vanskelighetsgraden på sporet gradvis.
Mengdetrening er svært viktig. Selv om man har fått en godkjent ettersøkshund, er det veldig viktig å trene jevnlig og opprettholde nivået til både hund og fører for å kunne prestere på et ettersøk. Det kan være lurt å samle flere jakt- og ettersøksinteresserte for å trene sammen og utveksle kunnskap jevnlig. Ved å avtale organiserte treninger er det enklere å holde nivået på hund og hundefører ved like.
Les mer i Hund&Fritid 6/2012