Lynraske bein, et velutviklet jaktinstinkt og en god snute gjør den dansk-svenske gårdshunden til en eminent rottejeger.
Inntil for få årtier siden var den dansk- svenske gårdshunden svært vanlig i Danmark og Sverige, spesielt på gårdene. Rasen hadde mange ulike funksjoner, blant annet holdt den rotter og mus vekk fra fjøs og hus, var en god vakthund, holdt reven vekk fra hønsegården, var barnas glade lekekame- rat og familiens trofaste turvenn. I takt med industrialiseringen på 1900-tallet stod den lille og hardføre rasen i fare for å forsvinne, men et samarbeid mellom DKK og SKK som oppstod i 1985 bidro til å bevare den flotte hunden. Det var også etter dette den fikk sitt eget navn, nemlig dansk- svensk gårdshund.
OPPHAV
Opphavet til rasen er uklart, men man tror den nedstammer fra en miks av tyskætta pinschere og britiske hvite jaktterriere. Dette opphavet kan forklare både den eksteriør- messige likheten med jack russell-terrier og foxterrier og likheter med hensyn til utfar- ging og lynne med flere pinschere. Dansk- svensk gårdshund er dog ikke like aktiv og vilter som en terrier, og skal dessuten ha et mildere gemytt. 5. juni 2008 ble rasen mid- lertidig anerkjent av FCI, og rasestandarden ble godkjent 26. mars 2009 og publisert 19. mai samme år.
POPULÆR
De senere årene har det stadig vært en økende interesse for rasen, da den er svært allsidig og egner seg ypperlig til en rekke formål. Ikke minst er den en super familiehund. Den er en typisk brukshund og en ypperlig fritidskamerat, men også en utpreget gårds- hund og en god vakthund. Den egner seg godt i mange former for hundesport, som for eksempel agility, freestyle og lydighet.
Les mer i Hund&Fritid 8/2014