I Norge har vi mange kalde måneder i løpet av et år. Det merkes spesielt hvis du bor nord i landet, da er det ikke sikkert man får trent agility i det hele tatt.
Å forberede seg på været her i Norge, er neimen ikke lett. Det skifter fra dag til dag, fra time til time og det gjør også at vi kan få en utfordring når det kommer til agilitytrening. Spesielt når snøen legger seg og gradestokken kryper under null grader.
MÅ STARTE PÅ NYTT
En som kjenner ekstra godt på dette er Tonje Sollied Johansen, som er en aktiv agilityutøver. Hun bor i Tromsø, og her er det ingen muligheter for å trene innendørs når kulda og snøen kommer. Dette skaper naturlig nok noen utfordringer.
— Jeg opplever hvert år å måtte starte litt fra begynnelsen igjen når sesongen starter rundt mai måned. Det er utrolig hvor mange av ferdighetene og atferdene som utgjør god agility som er ferskvare, og dette gjelder både for hund og fører. En konsekvens av at jeg bare får trent skikkelig i de snøfrie månedene (mai til oktober), er at jeg aldri har klart å bli stabilt god i
sporten. Vi kan i løpet av et år ha mange toppresultater i inn- og utland, men det er for langt mellom de gode, feilfrie løpene til at vi for eksempel har klart å sikre oss en plass på det norske landslaget, noe som er en mangeårig drøm for min del. Vi topper normalt formen fra august og utover, og i oktober er sesongen over, så i uttakene i mai og juni har vi til nå ikke klart å gjøre det bra.
TRENER SEG SELV
Selv om hun ikke får trent så mye agility som hun ønsker, er det en ting hun kan ha fokus på. Det blir mye alternativ trening,
som for eksempel styrke og hurtighet.
— Hjemme i Tromsø trener jeg mye fysisk. Styrke og hurtighet for både meg selv og hunden står i fokus, og vi er aktive hver eneste dag. Agilitybaner er ikke mulig å få trent på på vinteren, så da går det i momenttrening, belønningsutvikling, hoppteknikk og tørrhandling. Men så er det jo som Tonje sa, det å skulle være stabilt god i agility krever at man kan trene jevnlig og fast. For å klare dette, har Tonje tatt et valg som kommer til å koste henne mye penger.
— I 2017 tok jeg en beslutning om å bruke flere ressurser den kommende vinteren på å reise sørover for å trene. Enten i samband med stevner, eller for å få sjansen til å trene for instruktører jeg liker, eller sammen med folk som jeg trives med og som deler mine treningsfilosofier. Jeg har allerede bestilt tre vinterturer til Østlandet for forhåpentligvis ikke å få en like bratt start på 2018-sesongen som vi har hatt de siste årene. Det er dyrt og tidkrevende, men verdt det når man elsker agility slik som jeg gjør!
BEHOVET ER SKRIKENDE
Det finnes flere innendørshaller rundt om i landet, med majoriteten i området
nær Oslo. Selvsagt står det noen også i andre større byer, men i Nord-Norge står det ikke en eneste innendørsarena som er forbeholdt hundesport.
— Jeg skulle veldig ønske at det sto flere hundehaller rundt om i vårt langstrakte land. Det stemmer at det i Nord-Norge ikke er en eneste innendørsarena forbeholdt hundesport, og dette er til stor forundring og frustrasjon for meg. Det gjør det om ikke umulig, så i alle fall temmelig vanskelig å skulle kunne hevde seg i agility på nasjonalt eller internasjonalt nivå. I min by Tromsø er behovet for innendørstrening skrikende, og den første som skulle være klok og dyktig nok til å sette opp innendørsfasiliteter for hundeaktivitet ville ikke få manko på kunder, for å si det sånn.
Les mer i Hund&Fritid 8/17