forteller Ina Himle.
Tunneller i agility er mange
hunders favoritthinder. De er enkle å forsere, og gir hunden mulighet til å løpe så fort den klarer. Derfor blir tunneller ofte brukt for å øke hundens motivasjon i agilitytrening, slik at den skal få mer fart. De kan derfor
sees på som en type belønning i treningen:
– Tar du disse hinderne, kan du få løpe inn i tunnellen etterpå.
Ina Himle er en agilityutøver som har lang erfaring med agility. Hun har trent og konkurrert så lenge hun kan huske, og har i dag to hunder som begge er i klasse 3. Hun holder også kurs både i Norge og utlandet, og har flere hundre ekvipasjer hun instruerer i året. Med sin eldste hund Wii har hun deltatt i flere VM og Nordisk mesterskap, og den yngste hunden Chi skal i år prøve å komme med på landslaget, han også. Med så høyt nivå er det viktig at tunnellene går smertefritt for seg. At du kan sende hunden mot en tunell og vite at den løper inn, uansett hvor du beveger deg etterpå, og at den gjør det med selvsikkerhet. I agilitykonkurranser har du ingen sekunder å miste.
– Det jeg liker mest med tunneller er at de gir mye fart og glede til hundene på banen, hinderet er lett å anvende til andre type innlæringer på agilitybanen, og tillater meg å handle hunden på avstand, sier hun.
– Det jeg liker minst med hinderet er den «skjulte» belastningen som kommer fordi vi ikke ser hvordan hundene beveger seg inni tunnellen, om man bruker for få sandsekker til å holde tunellen fast, for harde sandsekker som skader håndleddene til hundene eller om tunnellen ikke er strukket ordentlig ut slik at hunden kan snuble.
VARIER VINKLER OG AVSTANDER TIDLIG
Når Ina skal lære hundene sine tunneller, kan hun gjøre det på to forskjellige måter.
– Jeg trener inn tunnell på en av to måter, enten korter jeg inn tunnellen og lokker hunden gjennom. Dette er en tradisjonell treningsmetode som mange bruker. Du kan også «shape» tunnellen, som vil si at du venter ut hunden til den tilbyr atferden du vil ha. I denne sammenhengen skal
hunden da gå mot, eller inn i tunnellen, for å få belønning, forklarer Ina.
Hun begynner også tidlig å variere vinkelen hunden sendes fra mot tunellen, og avstanden hunden må løpe for å komme dit.
– Om hunden kan sendes til tunell fra alle vinkler og fra lang avstand, vil du kunne stille deg fri til å plassere deg videre i banen. Hunden utfører oppgaven du har tildelt slik at du kan bevege deg videre i banen til neste oppgave dere skal løse sammen, sier hun. Om du stoler på at hunden løper
selvstendig inn i tunellen, uten at du må stå og passe på, har du bedre tid til å løpe videre og orientere deg om hvor du bør være når hunden skal ta neste hinder.
Som i all annen trening i agility er variasjon viktig. Straks hunden mestrer å løpe inn i en rett tunell på en rett strekning, kan du variere med å flytte deg til høyre eller venstre for tunellens inngang. Du kan også gradvis gjøre tunellen mer bøyd. Det er viktig å huske på at du ikke gjør flere ting vanskelig på en gang. Om du endrer vinkelen du sender fra, lar du tunellen
være som før, og om du bøyer tunellen lar du hunden løpe inn fra samme sted som tidligere.
Om du har en hund som ofte snur når den er på vei mot tunellen fordi du løper i en annen retning, foreslår Ina følgende:
– Fokuser på å trene den verbale tunellkom mandoen bedre med fokus på hundens forståelse og fokus mot inngangen. Jeg ønsker ikke at hunden ser på meg etter at den har mottatt min tunellkommando. Derfor kan det å rose når hunden ser mot tunellen, etter å ha mottatt tunellkommando, før du
deretter slipper hunder og lar den løpe til tunellen, være god trening.
Gjør dette med ulike avstander. Til å be gynne med står du som fører stille, deretter kan du bevege deg mer og mer. Ønsker du ikke å holde i hunden kan du gi en bli kommando først, tilføre tunellkommando, men vente til hunden ser mot tunellen med å gi fri-kommando.
Les mer i Hund&Fritid 06/2020