Valpen nærmer seg unghundsfasen og når sin kjønnsmodning
gjennomsnittlig rundt 5 –12 måneders alder, avhengig av rase og størrelse. Fra nå av ser du en enorm utvikling, og stadig nye sprell fra «tenåringen».
Når valpen kommer over tannfellingsperioden, nærmer den seg med stormskritt «fjortis alderen». Grunnet hormonelle endringer vil atferden endre seg. Den blir mer utforskende og selvstendig, mer nysgjerrig, aktiv og utholdende. Noen hunder endrer seg mye, andre mindre. Det er fornuftig å innse at jo klarere forutsigbarhet og tydeligere rammer hunden har lært fra den korte valpetiden, jo lettere blir unghundsperioden både for hund og eier.
FORSTÅ DIN HUND!
Det er viktig å lære seg hunders kroppsspråk og atferd for å unngå misforståelser. Vi mennesker tolker mye, og oftest går dette hånd i hånd med manglende kunnskap om hund og atferd. Hunder snakker med kroppen hele tiden. De bruker øyne, ører, munnviker, tunge, kroppstyngdeplassering, labbeløft, hodeplassering, fokusretning osv. til å kommunisere med omverdenen. Det finnes god litteratur på dette, og en del ok filmer om emnet på YouTube (søk på «calming signals»). Dette bør du også lære mye om på et godt hundekurs!
OPPDRA SOM HUNDER? VÆR HELLER ET FORNUFTIG MENNESKE!
Det finnes ingen hund som oppfatter mennesket som en hund. Bare tanken er humoristisk. Istedet for å forsøke å være en (dårlig) hund, er det tilrådelig heller å bestrebe seg på å være et fornuftig og rettferdig menneske i hundeoppdragelsen. Skaff deg oppdatert og moderne kunnskap
om hund!
DOMINANS – EKSISTERER DET?
Ja, men kun innenfor samme art, om en skal bruke terminologien rett. Det er nok mest mennesker som har interesse og behov for å bestemme over andre individer og arter. Dyr gjør normalt ikke det, med mindre de er i en presset situasjon og må gå i forsvar.
Dominansteorien stammer for øvrig opprinnelig fra forskning på høns og deres såkalte hakkeorden. Videre har forskning på ulv i fangenskap forsterket teorien om at hunder trenger en dominant leder, basert på aggresjon mellom individene i innhegningen. Dette er forskning som
ligger langt tilbake i tid. I dag vet vi at alle dyr i fangenskap har langt lavere terskel for aggresjon enn frittlevende individer, av den enkle årsak at de individer som naturlig ville forlatt flokken og dannet egne ikke har noen fluktmuligheter. Dette skaper negativt stress og ugunstige forhold,
som dessverre også kan føre til drap.
Ulver i vill tilstand viser derimot stor toleranse for andre individer. Og de går ikke rundt og sjefer over andre. Derimot vokter de sine ressurser, slik som mat, område og partnere. Akkurat som alt levende.
Hunder er for øvrig ikke lenger ulver. De er domestiserte i utallige generasjoner, og vi har skapt dyr som oftest foretrekker menneskelig selskap fremfor egne artsfrenders. De har utviklet både evner og kropper som ikke lenger er forenlig med ulvens. Det er grunn til at ulven dreper og
spiser hunder!
Les mer i Hund&Fritid 06/2020