Hovawart er en gammel, tysk brukshundrase som blir nevnt i skrifter helt tilbake til det 13. århundret. Rasen ble opprinnelig brukt til å vokte gårder i Tyskland, og fikk derfor det passende navnet «gårdsvokter», oversatt fra ordene «hova» som betyr gård og «wart» som betyr vokter.
Rasen kommer i tre ulike farger; sort, sortmarkert og blond. Selv om den har mye pels, krever den lite pelsstell. En må likevel regne med noe hundehår i hus og hjem, da hovawart som andre hunder, også røyter i perioder.
I en periode på 1800- og 1900-tallet var hovawarten nesten helt borte. I 1922 begynte tyske entusiaster arbeidet med å bygge opp rasen på nytt. I den forbindelse ble det krysset inn andre raser, som schæfer, new foundlander, kuvaz med flere. I 1936 ble rasen offisielt anerkjent som rase. Som med flere andre raser, er det vanskelig å si hvordan rasen hovawart først oppsto. Curt F. König fra Tyskland var mest sannsynlig den som skapte rasen tilbake i sin tid, men han la ikke igjen noen form for forklaring om hvilke hunder han krysset for å få den rasen vi har i dag. Målet med hundene var å gjenskape «Old German Dog», noe König argumenterte for at han og hans far hadde jobbet lenge med da han opprettet den første organisasjonen for hovawart i 1922.
Samtidig jobbet flere oppdrettere med det samme målet, og da Alwin Busch of Biederitz krysset schæfer med new foundlandshund og fikk en sort hund med nydelige tegninger, kunne ikke König annet enn å anerkjenne denne hunden som en del av rasen. I en periode ga han nemlig seg selv retten til å bestemme hvilke oppdrettere som avlet hovawart, og hvem som ikke gjorde det.
Som tidligere nevnt la aldri König igjen noen spor om hvilke raser han brukte i sitt arbeid, men andre oppdrettere har forklart at de brukte raser som schæfer, new foundlander, rød setter og kuvaz. I dag blir hovawarten sett på som en sterk, vennlig og lojal familiehund. I motsetning til mange andre raser ble hovawart aldri sett på som en «motehund», der utseendet spilte den største rollen. Dette er nok også årsaken til at rasen i dag er frisk, har beholdt sitt originale utseende og ikke blir avlet på i veldig stor skala.
ENESTÅENDE TURKAMERAT
Hovawarten, slik den fremstår i dag, er en allsidig brukshund og et behagelig familiemedlem. På grunn av dens sikre vesen og store lærevillighet, kan hovawarten brukes til det meste. Dette kan for eksempel være som redningshund eller førerhund, og den egner seg også godt til alle typer bruks- og lydighetsarbeid.
Hovawart er også en super turkamerat som holder seg i nærheten av sin eier, og gjerne bærer kløv på sommeren eller trekker deg på ski på vinteren. Og til tross for størrelsen, beveger hovawarten seg lett og grasiøst i terrenget.
Fra den første dagen du får en hovawart i hus, trenger hunden helt god kontakt med sin familie for å kunne utvikle alle de gode egenskaper som finnes i den. Hovawarten har stor toleranse overfor barn, men det er viktig å lære barna hvordan de skal omgås hunden. Årvåkenheten og vaktinnsiktet er godt utviklet, og hunden vil varsle når det kommer besøk – men ikke ellers. Vær derfor forberedt på at bjeffing kan og vil forekomme, og at dette er noe som hører til rasen.
Hovawarten er en ideell familiehund, forutsatt at den får nok mosjon og mental stimulering. Siden hovawarten er en stor og selvstendig hund, anbefales det at eieren bruker mye tid på trening og sosialisering de første årene.
Hovawarten er lærevillig og oppfatter ting raskt – både det du vil den skal lære, og det du ikke hadde ment at den skulle lære. Siden rasen opprinnelig er en gårdsvakthund, er den relativt selvstendig, og krever en vennlig, men bestemt oppdragelse og en tålmodig eier. En godt oppdratt hovawart som får bruke både kroppen og hodet, er en morsom, kjælen og trofast følgesvenn for familien.
For å kunne få til et best mulig avlssamarbeid over landegrensene, gikk den tyske hovawartklubben i 1983 sammen med hovawartklubbene i Danmark, Finland, Nederland, Norge, Østerrike og Sverige og
dannet den Internasjonale Hovawart Føderasjonen (IHF). I løpet av senere år har også Frankrike, England, Belgia og USA blitt medlem av organisasjonen.
DEN INTERNASJONALE HOVAWART-FØDERASJONEN
For å bevare rasens utseende og egenskaper over hele verden, ble den internasjonale hovawart-føderasjonen opprettet. Denne organisasjonen har to mål, det første er å beholde hovawart som en universell rase. Dette for at den skal ha samme utseende og kroppsbygning uansett hvilket land den befinner seg i. Deres andre mål er å avle en hund, som i henhold til rasestandarden, er en frisk og livlig brukshund.
Samtidig prøver de å bevare rasen som for et århundre siden nesten var utryddet.
For å klare og opprettholde arbeidet med disse målene, jobber IHF sammen med alle eiere og oppdrettere av rasen, spesielt i tilfeller der valper blir eksportert til andre land. Alle raseklubber skal også ha representanter som gladelig forteller andre interesserte av rasen om helse, temperament,
karakter og trening. Det skal også være en person ansvarlig for avlen av rasen i sitt land, slik at alle som
ønsker å avle på hovawarten fortsetter å holde rasen til den standarden den har i dag.
Hvert år arrangeres også et eget verdensmesterskap i spor og lydighet for hovawart. Dette for å vise rasens allsidighet, men også for å premiere de som legger ned mye tid og arbeid i rasen.
Du kan lese mer om hovawart hos Norsk Hovawart Klubb: https://hovawart.no/
Tekst: Rikke Masternes