En aktiv, kvikk og lettlært terrier, som er bygd for fart og utholdenhet. Denne rasen ble avlet frem til revejakt og var lenge klassifisert sammen med jack russel terrieren.
Historien om parson russell terrieren starter i England på 1800-tallet der en mann ved navn John (Jack) Russell kom over en hund han mente var den perfekte hihund. Russell hadde en stor interesse for jakt med både hund og hest, og fikk kjøpe denne hunden av mannen som eide den.
Senere begynte han å avle på disse hundene og la større vekt på jaktegenskaper enn typelikhet. Da «The Kennel Club» i England ble etablert i 1873 begynte også arbeidet med stambøker og utstillinger, og avlen på hundene ble styrt i den retningen vi kjenner den i dag. Selv ble Russell en del av kennelklubben og dømte i lang tid ulike terriere på utstillinger.
I 1992 ble de første parson russell terrierne registrert i Norge. Dette er ikke en hund du ser ofte på utstilling, da de fleste oppdrettere heller ønsker å bevare jaktegenskapene og gemyttet til en parson russell terrier. Dette har resultert i at flere hunder er premiert på jaktprøver i Norge og Sverige, og de benyttes i dag til jakt på dyr som rev, grevling og mink. Hundene kan også brukes i andre sporter som agility og lydighet.
STOR JAKTHUND I LITEN KROPP
Om du ønsker å bringe en parson russell terrier inn i familien er det noen ting som er verdt å tenke over før man tar en slik avgjørelse. Blant annet er denne rasen en jakthund som brukes til hijakt og støtende/kortdrivende hund på rådyr og hjort. De er lettlærte og nysgjerrige og vil fort finne på ting på egenhånd om de ikke får riktig fysisk og mental stimuli i hverdagen. Dette er også en aktiv og sosial hund som passer godt inn i aktive familier som er glad i friluftsliv.
Om du ikke jakter kan hunden fint brukes i andre sporter som spor, agility og lydighet. Treningen av disse hundene krever klare grenser da de fort kan ta initiativ til å finne på ting på egenhånd om de ikke vet hva du forventer av den.
INGEN UTBREDTE LIDELSER
Parson russell terrier er ikke en stor rase i Norge med tanke på antall hunder, og det har vært registrert lite sykdommer hos rasen. Det kan likevel dukke opp enkelttilfeller, og alle oppdrettere har restriksjoner på hvilke diagnoser det er lov til å avle på. Før paring av en parson russell terrier bør minst en av foreldrene ha kjent status som fri for disse sykdommene:
- LOA, Late Onset Ataxia
- SCA, Spinocerebellar Ataxia
- PLL, Primare Lence Luxation
- JBD, Juvenile Brain disorder
En parson russell terrier kan ha flere pelstyper, og dette varierer fra kort og glatt til helt stri. Hvordan pelsstell skal utføres, varierer ut i fra pelstype. De hundene med en glatt pels er de som krever minst stell, men vil til gjengjeld røyte en del. En såkalt broken pels bør plukkes før du skal stille hunden på utstillinger, og de strihårete er de som krever mest stell og kunnskap for å bevare pelsen best mulig. Denne pelstypen bør nappes helt ned 2-4 ganger i året avhengig av hver enkelt hunds pels.
Felles for alle pelstypene er at hunden skal se naturlig ut etter trimmingen, og det skal ikke se ut som en «nyklipt frisyre» når du er ferdig. Denne typen pelsstell krever prøving, feiling og erfaring, Norsk Terrier klub har flere medlemmer som gladelig stiller opp om du ønsker hjelp til pelsstell, eller ønsker å lære mer om det selv.
Du kan lese mer om parson russell terrier hos Norsk Terrierklubb på https://norskterrierklub.no/