Blodspor vil si at hunden skal følge spor etter blod. Dette kan brukes som aktivisering, men er også en konkurransegren. Blodspor er en av disiplinene for å få godkjent ettersøkshund, som er pålagt under storviltjakt, og som i tillegg brukes ved for eksempel viltpåkjørsler for å spore opp skadde dyr.
Blodspor kan inneholde elementer som avhopp og sårleie. Avhopp vil si at det er lengre område hvor det er opphold av blod. Hunden må derfor lære seg å gjøre sporoppsøk for å fortsette videre på sporet. Det er også variabelt med mengde blod som dryppes. Ved sårleier, der det er større oppsamling av blod, skal hunden helst markere ekstra underveis.
NYINNLÆRING
I innlæringen av blodspor er det viktig å starte enkelt slik at hunden føler mestring. I begynnelsen kan man gjerne dra en skank etter seg, og i tillegg dryppe blod. Drypp ekstra mye blod i starten for å vekke hunden interesse. Det kan også dryppes ekstra blod i slutten av sporet. For noen hunder er det nok å finne en skank i enden av sporet som den får bære og gnage litt på. Men for andre kan det være du må ha annen type belønning i tillegg. Dersom hunden viser lite interesse for sporet, er det viktig å bygge interessen for blod først. Da kan du oppmuntre til å fortsette å undersøke blodet og bruke klikker når hunden snuser på blodet. Så fort hunden setter nesa ned igjen på sporet, klikker og belønner du. Etter hvert venter du ut tiden og ser om hunden begynner å følge sporet når den har fått mange belønning for å snuse på blodet. Det er også lurt å merke sporene godt, for å vite om hunden går på riktig spor eller ei. Etter hvert som hunden blir mer dreven,legger man inn flere vinkler i sporet, legger inn avhopp (områder uten blod) og øker lengden, liggetiden og minker mengden blod gradvis. De første sporene kan det være lurt å ha vinden i ryggen når sporet legges. Eller at det legges en dag med lite vind. Da vil det være lettere for hunden å få mer nøyaktig luktbilde uten forstyrrelser for vind som drar lukta til siden eller i mot hunden. Da vil hundene lettere gå høyere med hodet, fremfor å ha nesa godt nedi bakken.
DET FØRSTE SPORET
Dette kan gjøres på mange forskjellige måter, men her er et forslag: La hunden vente i bilen, og fyll en flaske med blod. Sett et merkebånd ved start. Lag et godt område med en del blod for å vekk hundens interesse som sporstart. Deretter holde du flasken med blod godt ut til siden for kroppen din, slik at hunden skal gå blodsporet, og ikke sporet etter deg. Drypp jevnt med blod mens du går. I starten kan du lage en god oppsamling av blod på bakken for å vekk hundens interesse. Legg først kun 20-30 meter spor. Dra dyrefoten etter deg i tau, i samme bane som blodet dryppes. Sett merkebånd der sporet slutter. Søl litt ekstra blod rundt belønningen til hunden. Gå deretter en god bue vekk fra sporet for å unngå at du tråkker blodet utover. La gjerne sporet ligge rundt en times tid før dere går det. Går dette bra, kan du gjøre sporet lenger. Deretter kan du tilføye en ekstra vanskelighetsgrad per spor dersom hunden lykkes. En forandring kan være å dryppe litt mindre blod, gå lenger spor, la sporet ligge lenger før dere går det og å ikke dra skanken i en tråd, men kun ha den liggende i slutten. Men gjør kun en av disse forandringene per spor. Ikke alle på en gang!
LESE KROPPSSPRÅK
Start tidlig med å lære å lese din egen hund i sporet. Når er hunden på riktig spor, og når er hunden på sporet av noe helt annet? Det kan være forskjellig haleføring, tempoforandringer eller andre tydelige ting i hundens kroppsspråk som skiller mellom viltspor og f.eks. menneskespor. Noen hunder er tydelige når de har mistet sporet og prøver å sirkle inn og finne igjen sporet. I slike situasjoner er det viktig å observere hunden nøye og merke seg de forskjellige adferdene til neste spor, for å kunne føre hunden riktigst mulig. Derfor er det også viktig at du i starten vet hvor blodsporet går, for å lære deg å se på hunden din når den er på blodsporet, og når den er på noe helt annet. Ved lang liggetid på sporet kan det være lurt å binde fast skanken så ikke noe dyr tar den med seg, eller for lettere å ta den fra hunden dersom den har noe form for forsvar. Dersom hunden har det, bør man finne noe svært godt å bytte denne med for å unngå unødig konflikt.
LINEFØRING
Uten en dyktig hundefører som responderer og gir de riktige signalene til hunden, vil man kunne få problemer uansett hvor dyktig sporhund man har. Flere av kriteriene man må oppfylle for å bestå en ettersøksprøve, baserer seg på hunderførers egenskaper til å observere egen hund, og samarbeidet mellom hund og fører. Lineføring er utrolig viktig under spor. Som oftest bør man ha et jevnt drag i lina, men hunden skal ikke løpe i sporet. Det er
ønskelig at den skal ha god motivasjon og jobbe seg konsentrert fremover. Hvordan vi fører hunden i lina, kan ha mye å si for hundens utvikling og oppførsel i sporet. Det kan derfor være lurt enten å få noen til å observere deg og hunden din, eller gå et kurs for å bli et ekstra godt team.
ETTERSØKSHUNDER
For hunder som skal brukes både til jakt og ettersøk, kan det være lurt å starte blodsportreningen til ettersøk før hundene får være med på jakt. Dette fordi jakthundene ofte foretrekker å gå overværsøk (nesa høyt) når de først har opplevd dette. På blodspor, skal hunden overse ferske lukter, men kun ha nesa ned og sporet etter blodet. Det er derfor spesielt viktig å opprettholde blodsporinteressen frem til man får tatt en blodsporprøve og hunden har fått mange, gode erfaringer ved å søke på denne måten. I tillegg til blodspor skal hunden gå ferskspor, som vil si å følge ferske spor av vilt.
TEKST OG FOTO: THERESE N. ANDERSEN