Irsk ulvehund

Med høyde som et lite barn og vekten til et voksent menneske er denne rasen noe helt spesielt.

TEKST: RIKKE MASTERNES

Det er dokumentert store ulvehunder i Irland så langt tilbake som for 2000 år siden. Hvordan disse hundene så ut vet vi ikke så mye om, men flere malerier og beskrivelser forteller at hundene var veldig store. Først fra år 273 f.Kr. finnes det nærmere beskrivelse av ulvehundene. De finnes også avbildet på flere malerier og lignende. Første gang hundene blir nevnt i skriftlige kilder er i et brev fra en romersk konsul til sin bror Flavianus, som på den tiden befant seg i Storbritannia. I dette brevet takker han for de syv ulvehundene han hadde mottatt. Han skriver «De er større enn føll og vakte skrekkblandet beundring hvor de viste seg». Syv var det vanlige antallet når hunder ble gitt i gaver. På dette tidspunktet fantes det mange varianter av rasen. Alle var store, men ellers av varierende utseende
og pelskvalitet.

Mange irske myter og legender omtaler den irske ulvehunden. En av de mest kjente er om den keltiske helten Cúchulainn som drepte hunden til en irsk smed i selvforsvar. Da smeden spurte hvem som nå ville vokte husstanden hans, tilbød den unge Setanta å ta hundens plass i et år mens han trente en valp for å erstatte den døde hunden. For denne jobben fikk Setanta kallenavnet «Hound of Culann» eller Cú Chulainn, og ble en av de største krigerlegendene i Irland.

Den mest kjente legenden om en irsk ulvehund er historien om Gelert. Denne hunden ble gitt som gave til Llewellyn, prinsen av Wales, av kong John av England rundt år 1210. Prins Llewellyn dro på jakt, og lot Gelert være hjemme for å passe på familiens lille baby. Da prinsen kom tilbake, fikk han se Gelert med blod rundt munnen. I den tro at hunden hadde drept barnet, grep han sverdet og drepte Gelert. Da først fikk han se en død ulv like ved, og hørte babyen småpludre. Gelert hadde altså drept ulven og reddet babyens liv. Full av anger befalte prins Llewellyn at det skulle reises en statue av Gelert, og hundens navn er blitt husket opp igjennom århundrene.

KUN FOR KONGELIGE OG ADELEN

I middelalderen ble ulvehunder eksportert fra Irland til flere land i Europa og Asia. På dette tidspunktet ble rasen for det meste brukt til jakt, og da spesielt «coursing», en jaktform der hunden selv innhenter byttet og dreper det. Ulvehundene ble også brukt til jakt på både ulv og større vilt, men også hare, hønsefugl og ender. I denne tidsperioden var ulvehunden definitivt et statussymbol, og kun adelige, kongelige og andre høytstående medlemmer av samfunnet fikk eie dem. Og for den vanlige mannen i gata forelå det et forbud mot å eie hunder av denne rasen. Fordi hundene var så attraktive som gaver til sosietetene, kombinert med dårlige tider i Irland, ble den en særdeles viktig eksportartikkel for irene.

På midten av 1800-tallet gikk rasens popularitet inn i en periode med tilbakegang og ble forverret av den store hungersnøden som skjedde på samme tidspunkt. Interessen for å bevare ulvehunden fikk en ny giv under den gryende irske patriotismen mot slutten av århundret. Irsk ulvehund ble et symbol på irsk kultur og den keltiske
historien.

I perioden 1862-1900 foregikk det en gjenoppbygging av den irske ulvehunden. Det var et storstilt avlsprosjekt der en rekke raser ble hentet inn for å gjenskape den da nesten utdødde rasen. En skotsk kaptein i den britiske hæren og noen nære medarbeidere lokaliserte, og fikk tak i, rundt 40 ulvehunder og satte i gang med krysninger. I dag kan du finne alle disse hundene i stamtavlene til dagens registrerte ulvehunder. I arbeidet med å gjenoppbygge rasen er det dokumentert bruk av skotsk hjortehund, borzoi og grand danois. Den irske kennelklubben godkjente for første gang irsk ulvehund på en utstilling i april 1879, og raseklubben ble stiftet i 1885.

ULVEHUNDEN I NORGE

De første ulvehundene kom til landet vårt på begynnelsen av 1900-tallet. Siden har de bare økt i antall. Jørgen W. Cappelen var den første til å importere to ulvehunder fra i London i 1923. Deretter kom to kullsøsken noen år senere. Senere startet oppdrett av irske ulvehunder i Orkdal utenfor Trondheim. Det skal ha vært to kull, der valpene i hovedsak ble solgt til utlandet. Disse hundene ble dessverre avlivet under 2. verdenskrig og avlen ble stoppet.

I dag brukes irsk ulvehund hovedsakelig som en god venn og familiehund. Det er smarte hunder som responderer godt på positive treningsmetoder. Du kan likevel ikke forvente å få en like arbeidsvillig og lærevillig hund som andre raser som er avlet for å arbeide mer sammen med eierensin. Det er likevel viktig å ha fokus på god hverdagslydighet fra valpen kommer i hus, slik at dere kan trives godt sammen i senere år. Hundene kan omgås barn, men på grunn av sin størrelse bør en aldri la en ulvehund og barn være sammen alene.

Dette er generelt viktig uansett hund. Barn og hunder skal alltid omgås under tilsyn, da barn ikke er like gode til å forstå hundens signaler og språk. Husk på at ulvehunden er en jakthund med sterke instinkter, og dette bør man ha i bakhodet i all omgang med andre mennesker, barn og andre dyr. De bør heller ikke leke sammen med mindre hunder uten tilsyn, da en ulvehund lett kan skade en mindre hund bare med kroppsvekten – selv om det ikke er meningen.

HELSE OG PELSSTELL

Irsk ulvehund er generelt friske hunder, men er utsatt for enkelte livstruende sykdommer. Hjertesvikt, beinkreft, lungebetennelse og magedreining er de vanligste dødsårsakene hos rasen. Raseklubben for irsk ulvehund anbefaler at hundene blir hjertetestet hos en godkjent kardiolog hvert annet år fra de fyller to år. Er du medlem i raseklubben vil du få tilbud om dette når det er på tide å gjøre undersøkelsen, og raseklubben sponser også utgiftene. Det er også ønskelig at hundene røntges og undersøkes for hofte- og albueleddsdysplasi når de er ferdig utvokst.

Pelsen til en irsk ulvehund er dobbel, noe som vil si at de har underull samt en hardere dekkpels. Du kan holde røytingene til hundene på et relativt lavt nivå om du gjør det til en rutine å børste gjennom pelsen et par ganger i uken. Hvor god pelskvalitet irsk ulvehund har er veldig individuelt og noe en må se an på sin hund. En god dekkpels vil holde hunden beskyttet mot regn, vind, kulde og utrivelig vær. Du kan lese mer om irsk ulvehund hos Irsk Ulvehundklubb Norge: https://iukn.no/