At hunden blir til du har gitt den beskjed om å starte, kan ha mye å si for resultatet ute på banen. Dette er perfekt trening, som kan gjøres hvor som helst.
Se for deg at du kommer med hunden inn på agilitybanen. Du tar av båndet, ber hunden om å bli i
den posisjonen du har valgt, og begynner å gå fra hunden. På forhånd har du bestemt deg for hvor du selv må være før hunden starter, men når du snur deg for å gi startkommando ser du at hunden allerede er i full fart på vei mot deg. Stresset, usikkerheten, plan b og c kommer som lyn fra klar himmel.
Det er to måter å løse dette på:
A) Enten lærer du deg å håndtere uforutsette situasjoner, slik at du klarer å hente deg inn igjen i det du begynner å løpe.
B) Du trener hunden slik at den blir der den skal være, til du sier noe annet.
LETTERE SAGT ENN GJORT?
Ja, det er ofte det. Å få hunden til å bli, enten liggende, stående eller sittende på start til du gir den beskjed om at det er ok å begynne å løpe, er vanskelig i konkurransesituasjoner. Miljøet rundt er stressende, kanskje er du stresset og hunden din er mest sannsynlig også i et høyere stressnivå enn på trening. Klare kriterier, konsekvent trening, kontinuitet og gradvis innføring av forstyrrelser er nøkkelen til å lykkes. Bestem først, og skriv gjerne ned kriteriene dine. Hvordan vil du at hunden skal oppføre seg før den starter? Skal den sitte, med alle fire bein helt i ro? Skal den ligge? Stå? Er det ok at den tar noen skritt fremover?
En fri-kommando er også et godt verktøy å ha. Dette er den eneste kommandoen som lar hunden din forlate bli-posisjonen. Ideelt sett skal du kunne si og gjøre hva som helst, og hunden skal ikke komme før du sier kommandoen du har valgt. Når du har funnet ut hvordan du vil at din hund skal oppføre seg og hvilken kommando du vil bruke, begynner treningen. Husk at du aldri kan vike fra kriteriene dine. For hver gang du tenker «jeg fikser det senere», er sjansen mindre for at du vil lykkes når du trenger det.
START ENKELT
I begynnelsen vil du gjøre det så enkelt som mulig for hunden. Noen trenger å starte treningen inne i stua, spesielt om de er helt ferske. Andre takler fint å være med på trening og ha andre hunder rundt seg. Be hunden om å sitte, ligge eller stå – alt etter hvilken posisjon du har valgt. Si fri-kommandoen, og belønn. I begynnelsen skal ikke hunden trenge å bli lenge før du løser den ut. Etter hvert kan du øke tiden og avstanden din til hunden før du sier noe. Ikke øk tid og avstand samtidig, men konsentrer deg om en ting av gangen. Også her er det greit å sette seg klare mål for hva man vil oppnå. Dette kan være:
- Jeg ønsker å gå ti meter fra hunden.
- Jeg ønsker at min hund skal bli sittende i 30 sekunder.
Når du har kommet så langt at du kan gå ti meter fra hunden og den klarer å bli i 30 sekunder før du løser den ut, kan du begynne å øke vanskelighetsgraden ytterligere.
FORSTYRRELSER – BARE FANTASIEN SETTER GRENSER
Hva du kan finne på av forstyrrelser, er det bare fantasien som setter grenser for. I første omgang kan du prøve å se for deg hva som vil være relevant på et agilitystevne.
- Fremmed menneske, dommer, ute i banen
- Banemannskap
- Du skal kaste båndet
- Publikum
- Hinder (ja, noen hunder sliter
bare de ser første hinder) - Andre hunder rundt
- Du går eller løper i fra
Gå tilbake til den avstanden du først brukte når du trente hunden. Herfra kan du for eksempel kaste en leke på bakken foran hunden, forbi den eller du kan kaste godbiter. Også her skal hunden bli sittende til du gir fri-kommandoen. Om hunden reiser seg og prøver å ta leken eller godbiten, har du gjort det for vanskelig.
KAN BRUKES I ALLE SITUASJONER
Det er ikke bare i agility-sammenheng du kan ha bruk for en god bli. Dette kan brukes mye ellers i hverdagen også, og du kan begynne å trene på dette fra valpen er åtte uker gammel. Hvor lange økter du trener og hvor vanskelig du gjør det, avhenger fra hund til hund. En valp skal ikke trene mer enn noen minutter av gangen, men kan til gjengjeld ha flere økter spredt utover dagen. En voksen hund som ikke har trent noe særlig før, bør heller ikke ha lengre økter. Har du en hund som er vant til å trene og som skjønner prinsippet, kan du godt prøve å utfordre den mer – men ikke mer enn du vet den tåler. Nøkkelen til suksess er at hunden skal lykkes. Jo oftere den lykkes og gjør riktig, jo bedre selvtillit får den og tør å prøve mer.
TEKST: RIKKE MASTERNES