Uttrykket stammer fra en sluttprosedyre i en amerikansk rettssak helt tilbake til 1870. Minnetalen sitter dypt i amerikansk rettshistorie, og har blitt en udødelig prosa.
Advokat George Graham verifiserte denne sannheten for oss. Hunden er vår venn, både da og i alle
tider. Foxhunden Old Drum var blitt skutt ned og drept hos en sauebonde. Hunden ble funnet med
hodet i vannet ved bredden av Big Creek. Den var død av flere kuler, men ingen var gått gjennom
kroppen. Søksmål og vederlag ble rettet, og den vesle hundens verdi ble satt til 50 dollar. Der ble 3
rettssaker av dette, og de beste advokater ble satt inn i saken. Under sluttprosedyren var det advokat
George Graham Vest innledet:
–Ærede rett: Den beste venn et menneske har i denne verden, kan vende seg mot ham og bli hans fiende. Det kan hende at sønnen eller datteren han har oppdratt med rørende utakknemlighet. De som står oss nærmest og som vi er mest glad i, og som vi stoler på med hele vår lykke og vårt gode navn, kan bli forrædere mot denne deres tro. Alle pengene et menneske har, kan det miste. De flyr bort fra ham kanskje når han trenger dem som mest. Et menneskets gode rykte kan ofres under et øyeblikks opptreden. Menneskene som er tilbøyelig til å falle på kne for å ære oss når suksess er med oss, kan være de første til å kaste ondsinnethetens stein når mislykkethetens sky samler seg over hodene våre. Den eneste fullstendig uselviske venn et menneske kan ha i denne selviske verden, den eneste som aldri forlater ham, og den eneste som aldri viser seg utakknemlig eller forrædersk, er hunden hans.
Ærede rett – Minnetale til hunden
En manns hund står ham bi i velmakt som i fattigdom, ved god helse og ved sykdom. Den vil sove på
den kalde steingrunnen der vintervinder blåser og snøen driver voldsomt, hvis han bare er ved sin
herres side. Han vil kysse hånden som ikke har noe mat å tilby, han vil slikke sårene og sår som vil
oppstå i møtene med denne verdens hardhet. Han vokter søvnen til sin fattige herre som om han var en
prins. Når alle andre venner forlater ham, blir han. Når rikdommer flyr bort og det gode rykte går til
grunne, er han like konstant i sin kjærlighet som solen er på sin reise gjennom himmelrommet.
Kilde: Boken «Berømte hunder», av Nils Petter Thuesen
Tekst: Astri S. Eikaas