Gordon setteren tilhører de eldste stående fuglehundene man kjenner til, og oppstod trolig i Skottland på midten av 1500-tallet. En tøff og arbeidsom jakthund, med et vennlig lynne og rolig vesen.
Gordon setteren er kjent for sin gode utholdenhet, en utmerket nese og et behagelig temperament. Denne sortkledde og vakre jakthunden startet sin historie i Storbritannia, nærmere bestemt Skottland. Setterrasen oppstod som et resultat av målrettet avl av spaniels som ble tatt inn i landet av kelterne på 1200-tallet. Det var derimot ikke før på midten av 1700- tallet at man kunne snakke om rene etterstammer.
HISTORIE
Gordon setteren er en variant av den engelske setteren, fra omtrent begynnelsen av 1900-tallet. Via stamtavler etter 1900-tallet er det blitt kjent at irsk setter har blitt krysset inn. Det er mange historier om hvordan denne rasen oppstod, og det ryktes at det skal ha blitt blandet inn både collie og blodhund, men dette er ikke bevist. Den første gordon setteren kom til Norge rundt 1850, med en engelsk general ved navn John Blackwell. Den engelske generalen fant seg en vakker jente i Heidal, og slo seg ned på en gård i Vågå. Hans setter var med på jakt, og fant ”kjærlighet” med tispen Nora. I valpekullet deres var tispen Narka som senere ble stam-mor til den første gordon setter-stammen i Norge.
ØKENDE POPULARITET
Mange år senere, da andre verdenskrig herjet i Norge, kom rasen inn i en nedgangsperiode. Det kom til kun rundt 50 valper i året, og den norske jegerstanden foretrakk engelsk setter framfor gordon setter. Dette fordi rasen ble sett på som tung, og med manglende jaktlyst. På slutten av 60-tallet besluttet NKK og DKK seg for å godkjenne parringer med engelsk setter for å forbedre kvaliteten hos rasen. I Norge ble det godkjent to parringer. Resultatet var en suksess, og interessen for gordon setteren økte. I dag er den en populær jakthund her til lands. I rasens hjemland og i USA, Australia og Vest-Europa skiller de mellom jakthunder og utstillingshunder, men Norge anser dette som skadelig for rasens egenskaper og utvikling og tar derfor avstand fra denne todelingen.
BEST PÅ HØYFJELLET
Gordon setteren er en typisk jakthund og en utmerket fuglehund. Den krever likevel tålmodighet fra sin eier i opplæringsperioden. Den søker ofte ikke like vidstrakt som de andre setterne, men regnes som dyktig og energisk. Fra å være en mindre populær rase, er den nå på full fart fremover. Tidligere var gordon setteren regnet som spesialist på skogsjakt, men i dag er den blitt mer og mer en høyfjellshund. Kun enkelte linjer egner seg i dag til skogsjakt, da mange hunder går altfor vidt ut i søk. Det finnes både gode og mindre gode viltfinnere i rasen, men generelt søker de godt og riktig i terrenget. Det sies også at når en gordon setter først har lært noe, så sitter det godt og den jobber bra.
FIN FAMILIEHUND
På grunn av sitt rolige vesen og gode lynne er gordon setteren ikke minst også en ypperlig familiehund, spesielt for aktive folk som er glade i å ferdes mye ute i skog og mark. Det er en aktiv rase som trenger mye mosjon for å trives, men så lenge den får utfolde seg nok er den rolig av natur og regnes som lett å håndtere. Den skal også være flink med barn. Gordon setteren er også kjent for sine store dådyrøyne, som kan være vanskelige å motstå ved tigging. Praktfull, kjærlig arbeidsom og lett og håndtere, gordon setteren har mange fine egenskaper både som jakthund og familiehund.
