Urhunden fra de japanske fjellene. Kjøper du en shiba, får du en selvstendig, rask og lettlært kompis som er veldig lojal ovenfor familien.
Shiba, tidligere kalt shiba inu, er en urhund og Japans minste nasjonale hunderase. De japanske spisshundene med stående ører og krøllet hale har eksistert så lenge en kan huske, og i dag finnes det seks forskjellige raser der bare størrelsen og farger skiller dem fra hverandre. Den største er akita, og shiba er den minste.
Rundt 7-8.000 år f.Kr. holdt Ainoene, Japans urbefolkning, til i fjellene rundt det som i dag regnes som Japan. Fra denne perioden er det også funnet skjeletter fra hundrevis av hunder i liten og mellomstor størrelse. Da det senere kom mennesker fra Mongolia som også hadde med seg hunder til Japan, blandet disse hundene seg med hverandre og er opphavet til de japanske spisshundene vi kjenner i dag.
Disse hundene ble alle brukt til jakt, men nøyaktig hvilken type jakt dette var varierte ut ifra hvilket område hundene befant seg på. Shibaen ble for det meste brukt til jakt på småvilt og fasan.
Under den industrielle revolusjonen, da Japan ønsket å ta igjen vestlige land i deres utvikling, ble de gamle, nasjonale hunderasene glemt i iveren etter nye og spennende ting. Japanerne ønsket gjerne nye hundera- ser som ikke fantes i landet fra før, og shibaen ble for det meste tatt vare på av jegere i fjellene. I første del av det 20. århundret snudde dette, og flere ville nå ta vare på sine gamle, nasjonale skatter i stedet for å bytte dem ut.
I 1920-årene startet arbeidet med de japanske rasene, og alle de seks forskjellige variantene fikk egne navn. De fem andre hundene fikk navn etter hvor i landet de var fra, og her er shiba unntaket fra regelen. På japansk betyr shiba «kratt», men vi vet ikke hvorfor akkurat dette navnet ble gitt. Noen tror det kommer fra den rødlige fargen, en annen teori er at alle små ting før i tiden ble kalt for shiba.
PASSER BRA I NORSK KLIMA
Klimaet i Norge og de japanske fjellene er veldig likt. Dermed passer shiba, med sin tette pels, veldig bra inn i norsk vær og vind. Den har dobbel pels med underull og strie dekkhår over. Dette gjør at skitt og søle ikke blir sittende i pelsen når det tørker, men enkelt kan børstes av. Å bade en shiba er derfor ikke noe ofte trenger å tenke ofte på å gjøre. Utendørs er shibaen meget livlig. Den er hurtig og smidig, utholdende og meget modig. Den trenger aktivisering for å stimuleres både fysisk og mentalt, og brukes fortsatt til blant annet hjorte- og elgjakt. Innendørs er shibaen rolig, med et behagelig lynne. Selv om den hovedsakelig er en stille hund, vil den varsle når det kommer mennesker på døren. Om du ikke ønsker en hund som bjeffer, bør du kanskje tenke deg om to ganger før du får en shiba i hus.
Dette kan selvfølgelig trenes på, men da er dette noe en må ta tak i tidlig i hundens oppvekst. Du bør også like shibaens selvstendige vesen om du skal ha en hund av denne rasen. Hundre prosent lydig vil den nemlig aldri bli, og flere shiba-eiere har erfart at deres erfaring med andre hunderaser sjeldent kan overføres til denne.
Shiba er meget lojal overfor familie og venner, men enkelte hunder kan være reserverte overfor fremmede. Det må ikke forveksles med skyhet, som er en alvorlig feil. De er bare ikke interesserte i folk de ikke kjenner. Som opprinnelig urhund har shibaen meget sterkt og variert språk, og tydelige signaler. Den er intelligent og lettlært, og har en rask oppfatningsevne.
NIPPOSTANDARDEN
Nihon Ken Hozokai (Nippo) er den japanske raseklubben som ivaretar shiba. Basisstandarden til Nippo beskriver den japanske hundens natur, personlighet og temperament: «Hunden skal ha karakterstyrke og verdighet og et godt lynne, og den skal framstå som naturlig. Den skal være alert og i stand til å bevege seg raskt med kvikke, spenstige steg”. Nippo-standarden bruker tre begreper for å forklare de mentale egenskapene som en Shiba skal ha:
KAN-I er viljestyrke og selvsikkerhet, kombinert med ro, stolthet og verdighet. Kan-i er også tapperhet og pigghet kombinert med lydighet og mot uten dumdristighet. En hund med disse karakteregenskaper vil automatisk utstråle verdighet og mental styrke. På japanske utstillinger, står handleren bak hunden. Hvis man står ved siden av den, som på våre utstillinger, blir det ansett som at hunden trenger støtte. Dette er uforenlig med kan-i. På utstillingene
i Japan blir hundene stilt ansikt til ansikt. En hund som har kan-i, vil stirre på rivalen sin uten at blikket viker. Den vil vanligvis holde halen stabilt i en krøllet eller sigdformet posisjon.
RYOSEI innebærer godt lynne, med egenskaper som vennlighet, trofasthet og lydighet. Hunden skal være intelligent og dyktig, pålitelig og lydhør, og vise hengivenhet og tillit til eieren. Hunden må være tøff fordi dette kan være nødvendig under jakt. På ordre om å angripe viltet, skal hunden adlyde øyeblikkelig og uten å vise frykt.
SOBOKU har med naturlighet å gjøre, og omfatter naturlig væremåte og naturlig skjønnhet. Soboku fører til vennlighet og naturlig eleganse. Hunden skal være oppmerksom på hva som foregår rundt den til enhver tid. Skarpe sanser er nødvendige fordi hundens overlevelse avhenger av dem. Som jakthund må shibaen være selvstendig og med tillit til egne evner. Når det trengs, må den være modig, med raske og djerve bevegelser. En hund kan være så hyperårvåken at temperamentet blir nervøst. En slik hund blir opphisset over ingenting, eller viser feighet. Dette er en særdeles alvorlig feil i rasen. Det motsatte forholdet er sløvhet, treghet eller apati, som er like galt. Idealet for den japanske hund er en mellomting mellom disse ytterpunktene. Shiba skal være passe pigg, rolig og stødig, ha pålitelige reaksjoner, og være i stand til umiddelbart å tilpasse sine handlinger til situasjonen, enten det er angrep, forsvar
eller varsling.
HELSE
Shiba er en sunn hunderase med lite helseproblemer, og den lever gjerne i 14-15 år eller mer. Likevel finner man også i denne rasen noen hunder med lidelser og plager. Alvorligst av disse er allergi og kløe. En skulle ikke tro at øreproblemer var et problem hos hunder med stående ører. Men likevel finnes det shibaer som sliter med tilbakevendende ørebetennelser, og det kan tenkes at også dette har en allergisk bakgrunn. Skjelettlidelser i knær og hofter som patellaluksasjon og hofteleddsdysplasi finnes i rasen, men er ikke noe utbredt eller alvorlig problem.
Du kan lese mer om shiba Japansk Urhundklubb i Norge:
http://www.norskshibaklubb.net/
TEKST: RIKKE MASTERNES