Frykten for å bli forlatt

Mange hunder sliter med separasjonsangst. Du opplever piping, bjeffing og kloring av dører mm. Frykten for å bli forlatt, er et helt vanlig adferdsproblem.

Å gå i fra en hund som stresser, piper og er redd, er ikke særlig gøy. Noen hunder begynner allerede å stresse så fort de merker at eier har tenkt seg en tur ut. Hunder oppfatter tegn på hva som skal skje tidlig, og noen starter kanskje når vekkerklokken ringer om morgenen fordi du har faste rutiner på morgenstellet og hunden vet at du snart skal dra. Det er en dårlig start på dagen for dere begge. Ikke er
det særlig ok å komme hjem igjen, eller til en skjelven og stresset hund som kanskje har gjort fra seg rundt om i huset, spist på møbler og revet i filler sofaputene.

VANLIG PROBLEM

Det er anslått at opp mot 15 prosent av alle hunder lider av separasjonsproblemer. Separasjonsangst er rett og slett frykt for å være alene, og at hunden er ekstremt knyttet til familien sin. Dette kalles også
hypertilknytning. En hund følger ofte ett eller flere av familiemedlemmene når de er hjemme. Den går kanskje konstant i beina på eier, til og med inn på do. Den er ekstremt kontaktsøkende, og ønsker fysisk
kontakt med eieren sin hele tiden.

STRESS

Separasjonsangst utløses som oftest av stress. Stresset kan komme av mange ulike årsaker, det kan være både hormonelt og at hunden er veldig usikker. Det hevdes også at separasjonsangst er arvelig, ettersom problemet ses oftere hos noen raser enn andre. Disse rasene er blant annet grosser
münsterländer, gordon setter og bokser. Hunder som er disponert for å utvikle separasjonsangst, kan gjøre det med en gang og den kan ha separasjonsangst helt fra du overtar den som valp. Andre hunder
utvikler dette som følge av hendelser i miljøet.

STERKE SYMPTOMER

Hunder med separasjonsangst, viser kraftige angstsymptomer når de er alene eller ikke får kontakt med eier. De prøver gjerne å få kontakt med intens piping, høy bjeffing eller uling. De skader ofte dører, dørkarmer og vinduer i forsøk på å rømme, og det er vanlig at de tygger på gjenstander med eierens lukt, slik som sko, klær eller hårbørste. Disse minner hunden om eieren, og gjør hundene enda mer engstelige. De kan også gjøre fra seg inne når de er alene, selv om de akkurat har vært ute som følge av angsten. Andre vanlige symptomer er uro, pesing, sikling, oppkast eller skjelving. Disse symptomene
forekommer gjerne når hunden er alene. En hund med separasjonsangst vil også vise overdreven glede og hilsning når du kommer hjem igjen.

MILJØENDRINGER

Man ser at mange hunder utvikler separasjonsangst i forbindelse med endringer i miljøet. For eksempel ved flytting, end- rede arbeidstider, kennelopphold eller endringer i familiesammensetning slik som samlivsbrudd eller at barn flytter hjemmefra. Eldre hunder har også lettere for å utvikle separasjonsangst på grunn av aldersforandringer i hjernen. Noen hunder kan fint være alene hjemme på dagtid, men ikke på kvelden. Andre kan synes det er helt greit å være alene i bilen, men ikke hjemme. Enkelte hunder kan fint være alene hjemme frem til for eksempel klokka 15.00, men ikke til klokka 15.30. Det finnes mange forskjellige tilfeller og grader av separasjonsangst, og for noen er det bare
et lite problem som lett kan løses ved litt tilrettelegging, mens for andre vil det kreve litt ekstra tid og jobb for å få bukt med det.

SETT NED FOTEN

Adferdskonsulent Vegar Nordby ved Nordbys Hundesenter får inn mange hunder med separasjonsangst til konsultasjon. Han mener det i de aller fleste tilfeller er ganske enkelt å løse. – I 80 prosent av alle tilfellene jeg jobber med er dette løst på noen få timer og en ukes tiltaksendring hjemme, påpeker han.
Oppskriften er rett og slett å sette ned foten, være konsekvent og å lære hunden å slappe av.

– Felles for de aller fleste hunder med separasjonsproblemer, er at de er som frimerker hjemme. De går i hælene på eier hele tiden, får sove i sofaen, har fri tilgang til senga og får kos når de vil. De lar aldri eier få være i fred. Det er her vi starter. Hunden skal ikke få lov til dette lenger, understreker han.

KREV RO

Nordby mener også man må slutte å kalle dette for separasjonsangst, og heller kalle det stress. For det er det det er. Stress.

– Første steg er å skille hunden fra flokken mens dere er hjemme. Be den om å gå og legge seg på plassen sin, enten det er et teppe eller et bur. Så fort den viser tegn til stress som piping eller bjeffing, eller om den reiser seg, sier du nei og går bort og legger den igjen. Vær fast og bestemt i korrigeringen, men ikke hard og skarp. Slik fortsetter du helt til hunden innfinner seg med at den skal ligge der. Du må rett og slett tvinge frem ro hos hunden, sier Nordby. Han understreker at «neiet» alltid skal komme først, og så går man bort og legger hunden igjen.

UT AV SOVEROMMET

Neste steg er å få hunden ut av soverommet, om den bruker få lov til å være der. Hunden skal fra nå av sove på sin egen plass, enten det er i bur eller i egen seng.

– Gå gjerne en lang tur og tren litt på dagtid, slik at den både er fysisk og mentalt sliten når kvelden kommer. Da blir det enklere. Når dere skal legge dere, så gjør på samme måte som dere har trent på dagtid. Be hunden legge seg før dere går og legger dere. Så fort du hører tegn til stress eller at hunden reiser seg, er det nei, opp av senga og ut til hunden. Slik fortsetter man helt til hunden har sovnet, sier Nordby. Tålmodighetsprøve? Uten tvil, men husk at dette er for en kort periode, og om du er konsekvent ser du resultatene raskt.

KONSEKVENT OG TYDELIG

Nordby presiserer at det er særs viktig først å skille hunden fra flokken på dagtid mens man er hjemme for å lykkes i treningen. Mange hunder vil faktisk takle og være alene helt fint når de har blitt vant til dette, uten noe videre tiltak. Blir hunden fortsatt stresset når du skal dra, kan du kle på deg og late som du går.

– Stå utenfor døra, og om hunden begynner å pipe eller bjeffe roper du nei inn døra, går inn og ber den legge seg på plassen sin. Fortsett til den roer seg. Separasjonsproblemer handler om at hunden får mulighet til å være med eier hele tiden, og det skal den ikke få lov til lenger. Når hunden begynner
å forstå hva du mener, kan du være enda mer tydelig og konsekvent i treningen. Om disse tiltakene ikke fungerer, kontakt en adferdsspesialist for råd.