En valp gir mye glede, og en god del forpliktelser. Har du alt under kontroll før du henter hjem den lille?
På kjøreturen hjem er det lurt å ha valpen på fanget. Er du alene kan du bruke et bur i setet ved siden
av, slik at du kan stikke armen inn til trøst når det er nødvendig. Uten at det skal gå ut over trafikksikkerheten, selvsagt. Å ha med et utvalg av tyggebein er også lurt. Valpen roer seg med noe å tygge på.
HJEMME
Gjør hjemmet valpesikkert på forhånd, slik du ville gjort om det var en ettåring du fikk på besøk. Ledninger må sikres, tepper bør polstres med aviser/bleielaken, sko og blomster settes utenfor rekkevidde, trapper sikres med grinder osv. Alt som kan tygges på vil bli tygget på, så vær føre var!
Når valpen kommer hjem er det lurt å la den få en rolig ukes tid til å slå seg til ro. Deretter bør du ta den med på nye opplevelser. Ta den med på turer dit du vil, men gjør det i valpens tempo. Ta hyppige pauser. Bær valpen ved behov, men ikke overdriv. Beina blir ikke nedslitt av å gå! Husk at for å utvikle en sunn kropp kreves det bevegelse! Det er som med barn, kroppen tilpasser seg under veksten den aktiviteten den skal tåle. Men det er viktig å la valpen bevege seg på variert underlag og ellers bruke sunn fornuft. Start gjerne på et valpekurs også, men velg tilbyder med omhu. Det er ingen regler for hvem som kan starte hundekurs, så det er greit å sjekke litt om bakgrunn og kompetanse.
OM NATTEN
Om natten bør du sove med valpen slik at den ikke føler seg så alene. Gradvis kan du legge deg lenger fra, i takt med at dens trygghet øker. Eller gjør omvendt, start med å ha den i soverommet i et tøybur (eller noe annet du vil bruke som hundeseng), og flytt den gradvis lenger fra sengen og ut av soverommet etter hvert. Noen valper sover fint alene etter en dag eller to, mens andre krever trening over uker. Slik er det bare, individer er forskjellige!
ALENETRENING
Det er lurt å ha valpen rundt deg når den er våken, men samtidig bruke litt tid på å la den være gradvis lenger alene helt fra dag en. Gi den tyggebein og mat i kurven og gå til et annet rom mens den er opptatt. Gjør ikke noe vesen av det, bare gå. Vær borte et halvt minutt og gå tilbake. Gjør ikke noe vesen av det heller. På denne måten er det lurt gradvis å øke tiden, og samtidig gjøre det å gå fra den til
noe helt normalt og stressfritt.
OPPFOSTRING
Oppfostring er enkelt i teorien men som alt annet litt mer utfordrende i praksis. Belønn atferd du liker, og legg til rette for at du får det. Valpen vil de første to-tre ukene være det alle kaller et «englebarn». Den er så liten at den følger din minste bevegelse. Den vil også reagere på alle lyder fra deg, selv om den ikke forstår deg. Benytt deg av det. Ros, kos og mat/godbiter er supert å servere når den gjør det du liker. Si f.eks. «kom – kom!» når den likevel er på vei mot deg, og belønn med kos og ros når den kommer frem. Si «sitt» når den setter seg på eget initiativ og belønn den mens rumpa er i bakken.
Det er lurt å si et fast frisignal etter hver belønning også, fordi valpen garantert raskt vil gå ut av posisjonen uansett. Det er en fordel om den da like godt lærer frisignalet. Det vil hjelpe deg til å trene den til «bli»-atferder senere, under forutsetning av at du gjør det til en vane å si fri-ordet hver gang. Ved å si ordene (eller kommandoer om du vil kalle det for det) når valpen faktisk gjør atferden, vil den etter hvert lære seg riktig assosiasjon til ordene.
OPPFOSTRING TAR TID
Etter en måneds tid vil valpen bli mer utforskende fordi det er en naturlig prosess i modningen, og du blir gradvis mindre sentrum i dens liv og interesse. Det er helt normalt, men du vil oppleve det som en større utfordring å oppfostre valpen. Det er også normalt.
Valpen vil bli mer aktiv og pågående, og
mange opplever at valpen tester grenser. Det er å snu på fakta. Valpen utforsker hva som går an å gjøre og hva som ikke går an å gjøre. Den har ingen baktanker med det. Det er hjernen som innhenter informasjon, for å si det slik.
Det tar tid å oppfostre valper. Ved å passe på at den unngår å tillegge seg uvaner og istedenfor kontinuerlig forsterke ønsket oppførsel, vil den lære det både raskest og best.
STOPP UØNSKET ATFERD PÅ EN NØYTRAL MÅTE
Å ha på sele med ca. en meter kobbel innendørs er en lur ting. På den måten kan du dels diskret passe på at valpen ikke skader seg ved f.eks. å hoppe ned fra noe, dels kan du nøytralt forhindre at den gjør ting du ikke ønsker, ganske enkelt ved å tråkke på båndet som henger etter. Fordi valpen uansett reagerer på lyder fra deg den første tiden, er det lurt å legge til stopp-ordet du vil den skal lære, f.eks. «nei» eller «stopp» samtidig som du tråkker på båndet. Valpen vil da ganske raskt se mot deg, dels fordi det kommer en lyd fra deg og dels for å finne ut hva som hindrer den i å komme frem. Belønner du den da straks, har du belønnet atferd du ønsker (å «ta kontakt med deg») og samtidig stoppet uønsket
atferd på en nøytral måte.
Du har samtidig unngått å skremme valpen ved raskt å bøye deg over den og gripe etter den, løpe mot den og fange den, – eller annet som du ellers måtte gjøre for å hindre dens atferd. Smart, ikke sant?
Ta imidlertid av sele/kobbel når valpen skal være litt alene av sikkerhetsmessige årsaker.
VIS TÅLMODIGHET
Læring tar tid. Forbausende ofte forventer folk at valpen skal forstå alle regler og forventninger etter bare noen måneder. Det er både uklokt og urettferdig! Ting vil gå opp og ned, noe læres raskt og annet sakte. Her kommer både personlighet, behov og arvelige egenskaper inn i bildet. Å lære valpen ting som strider mot dens natur tar lenger tid og krever bedre belønninger enn det å forme atferd som likevel ligger naturlig i individet. Det er derfor det er lettere å få en god og sikker innkalling på en border collie enn det er å få det på en mynde eller annen type jakthund.
Dersom du fokuserer på å gi positiv oppmerksomhet på atferd du ønsker fremfor å korrigere atferd du ikke ønsker, vil du oppleve bedre og raskere fremgang. Det er enkel læringsteori som fungerer i det virkelige liv!
DIN ATFERD STYRER HUNDENS ATFERD
Det er faktisk eier som styrer progresjonen ved å være forutsigbar og konsekvent. Tydelige og forutsigbare rammer er det som fungerer best. Krav har ingen hensikt med mindre du klarer å formidle hva du krever, på, en for valpen, forståelig måte. Forstår den så gjør den, det er så enkelt. Valper (eller unghunder) er ikke obsternasige, utspekulerte eller grensetestere. Ei heller er de ute etter å bestemme eller ta ledelsen i familien. Hvorfor skulle de det? Vi styrer jo alt i dens liv, og den er helt avhengig av oss!
Legg vekk slike mistanker om valpens motiver og innse heller at valper ganske enkelt gjør det som lønner seg, akkurat som oss. Ønsker du en lydig og trygg hund, bør du altså fokusere på å belønne ønsket oppførsel, stoppe uønsket oppførsel på en nøytral måte og alltid være bevisst på å legge til rette for at valpen velger rett oppførsel i alle situasjoner, inne og ute. Vær heller føre var enn etter snar!
GRENSESETTING OG STOPPSIGNAL
Det å bruke tid på å lære valpen et stoppsignal er viktig. Å ha et kobbel hengende etter valpen inne og ute, er som nevnt en lett måte å stoppe valpen på, uten bruk av skremsel, korrigering eller annet som fører til negativt stress.
Husk at negativt stress virker som en rullgardin for innlæring. Det blir full stopp og ingen vei inn. For å dra en parallell til mennesker; en usikker og kanskje redd elev lærer dårlig. En trygg elev lærer fort, og læringen sitter senere godt. En elev som opplever skremsel eller ubehag går enten i forsvar, han flykter eller går inn i en «freeze» – statisk tilstand, læringsteoretisk omtalt som lært hjelpeløshet.
Det å befinne seg i en eller flere av disse tre tilstandene gir minimal mottagelighet for læring og forståelse. Rullegardinen har gått ned, rett og slett.
Dette er viktig å innse også når det gjelder valper. Et fornuftig råd er derfor alltid å være oppmerksom på valpens emosjonelle opplevelse i situasjonen og deretter handle med innlevelse, forståelse og positiv støtte, fremfor å «hytte med pekefingeren».
TEKST: CAROLA BRUSEVOLD